Med hode og hjerte for kunsten
Skulpturen med det klingende navnet «Borgerskapets diskrete sjarm» av kunstner Ola Enstad ble avduket ved UiT i fjor høst. Avdukinga var også en markering av Galleri 71 – et arbeidsplassgalleri som på 70- og 80-tallet var drevet av ansatte ved Institutt for medisinsk biologi (IMB), det tidligere Fagområde for medisin.
 |
| Ola Enstad, "Borgerskapets diskrete sjarm". Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT |
Da Galleri 71 ble etablert i byen, hadde galleriet som mål både å vise kunst på arbeidsplassen, minske avstanden mellom universitetet og byens befolkning, og tilby god billedkunst til publikum. I løpet av tolv år hadde galleriet arrangert 120 utstillinger med over 100 kjente billedkunstnere fra hele landet.
Med inspirasjon fra USA
De tidligere UiT-ansatte Thale Henden og Elisabeth Seljelid var begge aktive i arbeidet med Galleri 71. Jeg møter dem på Thales siste arbeidsdag ved UiT, og får høre historier om fornøyde kunstnere, stor dugnadsånd og nakne menn, for å nevne noe:
Hvor kom ideen om et galleri fra, egentlig?
– Flere av de som ble ansatt ved IMB i starten på 1970-tallet hadde også jobbet og hatt opphold på universiteter i USA, forteller Elisabeth.
– Her hadde flere av universitetene tradisjon med å arrangere kulturtilbud til de ansatte, og ofte kunne man finne gallerier og konsertsaler på universitetene. På Rockefeller University i New York hadde de for eksempel faste konserter for både studenter, vitenskapelig ansatte og publikum en gang i uken da jeg bodde der, og dette inspirerte oss, forteller Elisabeth.
Avgjørelsen om å opprette et galleri på det nystartede universitetet i Tromsø ble til under et møte på Universitetet i Oslo i 1971, hvor deler av miljøet som skulle reise nordover for å starte fagområdet for medisin var samlet. Professorene Hans Prydtz og Rolf Seljelid var initiativtakerne og primus motorer for galleriet. Det ble startet som et aksjeselskap, men gikk senere over til en forening med flat styringsstruktur, mer i tidens ånd den gang.
Bra for arbeidsmiljøet – og for byen
Galleri 71 fikk plass i korridorene og i kantina i det gamle Teoribygget på Strandveien, og var et intimt visningsrom som ga publikum mulighet til å se verkene på nært hold. Besøkende var ansatte ved IMB og interessert publikum fra byen. For de ansatte ga galleriet tilgang til kunst i arbeidshverdagen, og det åpnet også for samarbeid og møter på tvers av avdelinger:
– De ansatte ble en sammensveiset gjeng gjennom vernissagefester og andre arrangementer i regi av galleriet. Her var det ikke noen klasseforskjell, forteller Thale.
 |
| Elisabeth Seljelid. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT |
Og det var stor dugnadsånd blant de UiT-ansatte, som den gang jobbet med å sette opp utstillinger og arrangere åpninger, hvor både driftspersonell og administrative- og vitenskapelige ansatte var med i dugnadsarbeidet.
Men hvordan klarte dere å holde styr på et galleri i tillegg til jobbene deres?
– Arbeidet med galleriet kunne nok virke kaotisk sett utenifra, men vi hadde full kontroll. Selv om vi drev galleriet i arbeidstiden, ga dette et effektiv arbeidsmiljø.
I tillegg til å gi de ansatte noe å se på hver dag på vei til kantina, var galleriet også en god anledning til å komme i kontakt med byens befolkning.
– Det var stor skepsis til Universitetet i Tromsø i starten. UiT tok mye plass og oppmerksomhet da det kom. En av målsettingene med galleriet var å bryte grensene mellom kunst og akademia, men også mellom Universitetet og befolkningen for øvrig, forteller Thale.
Etter hvert ble Galleri 71 godtatt og godt likt blant byens befolkning, og motsetningene mellom byen og Universitetet forsvant.
Fornøyde kunstnere og nakne menn
Galleri 71 utviklet seg til å bli et populært galleri for ansatte og for byens befolkning, men særlig for kunstnerne som ble invitert til å stille ut sine arbeider.
– Vi drev galleriet som et non-profit arbeidsplassgalleri, i tråd med tankegangen til 68-generasjonen den gangen. Det var ikke mye kapitalisme involvert, forteller Thale. Det innebar at galleriet ikke tok prosenter av salget, og at kunstnerne fikk alt de solgte for, noe som gjorde galleriet til en attraktiv plass å vise fram verkene sine på. I tillegg fikk kunstnerne betalt for reise og opphold og ble personlig tatt hånd om under oppholdet i Tromsø.
 |
| Thale Henden. Foto: Bjørn-Kåre Iversen |
Av kunstnere som stilte ut, var blant andre Frans Widerberg, Per Kleiva, Guttorm Guttormsgaard, Kåre Kivijarvi, Iver Jåks, Eva Harr, Tor Erdal og Willibald Storn. Sistnevntes grafiske bilder førte til og med til en aldri så liten ekstraordinær generalforsamling for styret i galleriet.
– Willi stilte ut bilder som viste nakne menn i erotiske situasjoner, og noen av de ansatte i Teoribygget mente dette var uforsvarlig å vise fram. De ville ikke ta med seg barn og barnebarn for å se den kunsten, det ble for mye. Men etter en god diskusjon på generalforsamlingen kom alle til enighet, og det endte med at det ikke ble fjernet noen bilder, smiler Thale.
Et galleri med stor aktivitet
Men la oss stoppe og gå tilbake til «Borgerskapets diskrete sjarm» utenfor MH-bygget. Hvor kommer den inn i bildet egentlig?
Skulpturen ble kjøpt inn av Galleri 71, og sto opprinnelig plassert i atriet i det gamle Teorifagbygget på Strandveien. Etter årevis med flytting og omplassering, ble det omsider plassert utenfor MH- bygget i 2015, og har forhåpentligvis nå fått sin permanente plassering her. Men noen oppstart av Galleri 71 ser det ikke ut til at det blir med det første.
Hvorfor ble det slutt på Galleri 71?
– Det føltes naturlig å avslutte på det tidspunktet, forteller Thale. Det er en
tid for alt. En del av pionerene fra oppstarten hadde flyttet sørover igjen, mange hadde fått barn, og det var i tillegg til full jobb et meget tidkrevende arbeid. Vi arrangerte 120 utstillinger på 12 år! Ikke noe annet galleri i Norge hadde tilsvarende aktivitet den gangen.
– Vi har vært med på noe som er viktig i UiTs historie, og som vi er stolte over, forteller Elisabeth.
 |
| Faksimile fra UiTs internavis Unitern. |
Hva synes dere om kunsten på UiT i dag?
– Det er veldig mye flott kunst her, sier Thale.
– Jeg er stolt over å ta med meg gjester hit! Det er også fint med kunst som gir diskusjon – som lyktestolpene utenfor Teknologibygget, og for ikke å snakke om Storns nakne menn i Teorifagbygget, forteller hun.
Enn så lenge har «Borgerskapets diskrete sjarm» ikke ført til store diskusjoner, men hvem vet – kanskje det kommer?
