Størst på polarforskning
 |
|
Etter hvert som nye områder i Arktis blir tilgjengelige, blir forskning i disse områdene stadig mer viktig. Foto: Karine Nigar Aarskog |
I rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kommer det fram at UiT har 130 årsverk som er knyttet til polarforskning. Det gjør UiT til den klart største aktøren innen polarforskning, ved siden av Norsk Polarinstitutt. Til sammenligning har Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) rundt 70 årsverk hver innen polarforskning.
– Vi har fått et nasjonalt oppdrag av regjeringen gjennom navnet vårt, og det er viktig at dette reflekteres av hva vi gjør. Undersøkelsen bekrefter at vi er Norges arktiske universitet. Vi har også et verdensledende miljø innen arktisk forskning, noe som viser at vi er sterke og satser på å bygge ut og utvikle det vi gjør innen polarforskning, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Kenneth Ruud.
Les også: Skal bli verdensledende i Arktis
 |
|
Kenneth Ruud er prorektor for forskning og utvikling ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Trenger å forstå endringene
Rapporten bygger på tall fra 2014, og viser hvor store ressurser norske institusjoner bruker på polarforskning. Kartleggingen viser at Norge opprettholder sin posisjon som verdens femte største polarforskningsnasjon og den tredje største når det gjelder forskning utført i Arktis. Den viser også at det ble brukt om lag 1,8 milliarder kroner på polarforskning i Norge i 2014, som er en økning på rundt 440 millioner kroner fra 2010.
Kenneth Ruud mener polarforskning er viktig, særlig med tanke på klimaendringene.
– Disse endringene har størst effekt i polområdene, og vi må forstå hvilken effekt de også vil ha på samfunnet, sier Ruud.
Er der det skjer
Også når det kommer til vitenskapelig publisering er UiT den største bidragsyteren, med drøyt 560 artikler i femårsperioden fra 2010 til 2014. Bak følger UiB, UiO, Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
– Dette betyr at vi beholder vår posisjon som Norges arktiske universitet i vår forskningsprofil, sier Ruud.
Nest etter UNIS er det UiT som forsker mest med utgangspunkt i Longyearbyen på Svalbard, og her har det vært en økning siden 2010.
– Vi har det tredje høyeste antallet artikler med Svalbard-fokus, bak UNIS og Norsk Polarinstitutt, sier Ruud.
Han mener beliggenheten til UiT tilsier at det er naturlig å satse på forskning i Arktis. Og etter hvert som nye havområder blir tilgjengelig når isfronten trekker seg nordover, bør UiT være på banen og skaffe kunnskap om hvordan eventuelle ressurser kan utnyttes på en bærekraftig måte.
Trekker sørover
– Arven etter Nansen er et slikt forsøk på å skape utgangspunktet for en bærekraftig forvaltning. Den type kartlegging må forskningsinstitusjoner gjøre i fellesskap, og det vil gi oss verdifull ny kunnskap gjennom den forskningen som skal gjøres, sier Ruud.
Les også: Skal lede forskningsprosjekt til 800 millioner
Samtidig er det et ønske både fra regjeringen og forskerne ved UiT selv, om at de også skal involvere seg mer i forskningen i Antarktis.
– Det nye forskningsskipet ”Kronprins Haakon” vil tilbringe tid i Antarktis, og noen av forskningsmiljøene våre ønsker å være med på de toktene, sier Ruud.
Les også: Nytt forskningsskip gir nye muligheter
