Torsken overrasker forskere
 |
| Atlantisk torsk fanget utenfor Nordøst-Grønland i 2015. Foto: Arve Lynghammar |
Det er velkjent at mer sørlige fiskearter som atlantisk torsk, hyse og makrell har forflyttet seg nordover mot Svalbard de siste årtier – noe som tilskrives klimaendringer og varmere atlantisk vann inn i Barentshavet. Datamodellering kan være et nyttig verktøy for forskning og forvaltning for å forstå fremtidig utbredelse av fisk, men det er avhengig av at man baserer modelleringen på gode data. I følge modellene skulle havet utenfor Nordøstgrønland tidligst bli levelig for atlantisk torsk omkring år 2040 eller senere. Da forskere fra UiT nylig fant atlantisk torsk i havet utenfor Nordøst-Grønland var dette overraskende for mange.
Forskerne Jørgen S. Christiansen, Svein-Erik Fevolden, Arve Lynghammar, Julius Nielsen og Kim Præbel fra Institutt for arktisk og marin biologi har sammen med en rekke andre forskere nylig publisert en studie om sitt oppsiktsvekkende funn.
 |
| Jørgen Schou Christiansen (nummer 2 fra venstre) og kolleger sorterer fangst ombord på forskningsfartøyet. Foto: Julius Nielsen |
Nye funn
Under en ekspedisjon med prosjektet TUNU (som betyr Nordøst-Grønland på grønlandsk) i august 2015 med forskningsskipet R/V Helmer Hanssen bunntrålte forskerne på sokkelen og skråningen vest for Framstredet.
– Den nordøstgrønlandske sokkelen er avsides og nesten ikke studert, og vi gjorde her de første funn av atlantisk torsk, snabeluer, lodde og dypvannsreke, forteller professor Jørgen Schou Christiansen.
Han forteller dessuten at de fant foruroligende store mengder av plastikk og annet industrielt avfall drivende i området, betydelig lenger vest enn tidligere rapportert.
 |
| Trålen på vei inn med overraskende innhold. Foto: Arve Lynghammar |
Fremskynder spådommer
– Det overraskende funnet av atlantisk torsk fremskynder spådommene fra modellene med mere enn 25 år. Christiansen sier at det kan være et resultat av klimaendringer eller det kan også være en naturlig del av fiskesamfunnet på den nordøst-grønlandske sokkelen som de ikke har observert tidligere.
– Fordi vi kun har et øyeblikksbilde og ingen tidsserier fra det aktuelle området er det foreløpig vanskelig å forklare funnet. Uansett antar vi at fiskene kommer fra Barentshavet med de vestvendte havstrømmer nord i Framstredet, men ennå gjenstår analyser for endelig å kunne fastslå deres genetiske opphav, forteller professoren.
– Våre undersøkelser understreker viktigheten av reelle observasjoner og feltundersøkelser som grunnlag for modellering av fremtidige forflytninger av fisk, mener Christiansen. Han forteller videre at det i tillegg er essensielt at museumssamlinger brukes for å kunne bekrefte og tidfeste tidligere observasjoner.
Studier uten grenser
Datamodellering kan være et nyttig verktøy for forskning og forvaltning for å forstå fremtidig utbredelse av fisk, men det er avhengig av at man baserer modelleringen på gode data. Studien til Christiansen og kolleger understreker at det også er nødvendig med innsamling av tradisjonelle data i felt for å bekrefte at modellene stemmer, og for at man skal lage korrekte projeksjoner for fremtiden. Dette gjelder spesielt i arktiske farvann som er lite studert sammenlignet med andre steder. Christiansen legger også vekt på at man må ha økt samarbeid som går på tvers av politiske grenser.
– Grønlandshavet (Grønland/Danmark) og Barentshavet (Norge/Russland) er tett knyttet sammen av havstrømmer, forteller Christiansen. Han understreker derfor at begge havområder bør ses i sammenheng for å få en helhetlig forståelse av klimaets påvirkning på utbredelsen av fisk og andre organismer i det nordøstlige Atlanterhavet.
Referanse til artikkelen:
