Brystkreftrammede kvinner reduserer dødsrisikoen ved å være fysisk aktive

Jo mer en kvinne med brystkreft er fysisk aktiv, jo mindre blir risikoen for å dø for tidlig.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 19.01.16 00:00 Oppdatert: 20.01.16 12:08

Du trenger ikke nødvendigvis å trene hardt – gå gjerne i
trapper, anbefaler postdoktor Kristin Borch ved
Det helsevitenskapelige fakultet.
Foto: Elisabeth Øvreberg

Det er ikke mange studier som har sett på om fysisk aktivitet og endring av fysisk aktivitet før og etter en kreftdiagnose kan påvirke dødeligheten, men nå er en ny studie fra UiT publisert. Den viser at selv om kvinner ikke er særlig fysisk aktive før sin brystkreftdiagnose, så har de mye å vinne på å begynne etter at diagnosen er fastslått.

– De kvinnene som rapporterte om lavt fysisk aktivitetsnivå etter brystkreftdiagnosen, hadde tre ganger høyere dødelighet enn de som var i moderat fysisk aktivitet, forteller postdoktor Kristin B. Borch ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, og legger til at moderat fysisk aktivitet tilsier cirka 30 minutter med en aktivitet som gjør at man puster litt hardere.

Kvinner fulgt før og etter kreftdiagnose

Borch har i flere år fulgt 1327 kvinner fra Kvinner og Kreft studien. Alle kvinnene var friske da studien startet, og opp gjennom årene har de regelmessig besvart spørsmål angående fysisk aktivitet knyttet til fritid, arbeid, transport og i hjemmet.

– Vi spurte kvinnene om nivå av fysisk aktivitet både før og etter at de fikk brystkreftdiagnosen, deretter har vi undersøkt i hvilken grad aktivitetsnivået påvirker risikoen for å dø for tidlig, sier Borch.

Hun mener studien er svært viktig, for den viser at kreftpasienter må holde seg i aktivitet. Man finner nemlig minimal sammenheng mellom fysisk aktivitet og hvem som får brystkreft, men etter at diagnosen har kommet, kan kvinnene selv ta tak og påvirke utfallet.

– Det denne studien viser, er at det du kan gjøre noe med selv, som å holde deg i aktivitet, har en betydning.

Ikke nødvendig med hardtrening

Borch forteller at kreftpasienter for all del ikke trenger å løpe til de får blodsmak i munnen, noe som vil være vanskelig for en som er syk og mest sannsynlig er dårlig av kreftbehandlingen. Moderat fysisk aktivitet i dagliglivet er bra nok.

– Man trenger ikke nødvendigvis å løpe. Å være fysisk aktiv innebærer også å gå tur, gå i trappene og gjøre dagliglivets aktiviteter. Vær i bevegelse og fylle de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, anbefaler hun.

– Fysisk aktivitet må inn i kreftbehandlingen

Studien hennes, som er finansiert av Extrastiftelsen, viser også at kvinner som bruker å være aktive, men som reduserer aktivitetsnivå etter brystkreftdiagnose, får en økt risiko for tidlig død.

– Vi har tatt høyde for alvorlighetsgraden av kreftdiagnosene, og det ser ikke ut til å påvirke resultatene.

Borch mener disse resultatene er lovende og at kvinner med brystkreft må få tilrettelagt fysisk aktivitet som en del av kreftbehandlingen.

– Å være aktiv reduserer dødeligheten, så dette må inn som en del av kreftbehandlingen.

Kreft og overvekt

En som er enig i at kreftsyke burde være aktive, er professor Inger Thune ved UiT.

Hun har siden begynnelsen av 1990-årene ledet forskningsgruppen som har studert betydningen av metabolsk profil, energibalanse og fysisk aktivitet relatert til kreftrisiko og overlevelse etter brystkreft.

I studien hennes deltok 40.000 kvinner, hvorav 1.364 kvinner fikk brystkreft. De kvinnene som fikk brystkreft og samtidig var svært overvektige, levde kortere enn de med normal vekt. En ugunstig fettprofil og høyt blodtrykk var også negativt for brystkreftoverlevelsen.

Les også: Unge pupper påvirkes av røyking

Vi er inaktive

Ifølge Kreftforeningen er overvekt og et stillesittende liv årsaken til minst fem-seks prosent av alle krefttilfeller.

Forskning viser at fedme og mangel på fysisk aktivitet øker faren for kreft i tykktarm, bryst, livmor og lunger, i tillegg til flere sjeldne kreftformer.

De nasjonale helseanbefalingene er minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet for voksne og eldre. Kun 1 av 5 voksne i Norge tilfredsstiller disse anbefalingene. Det fysiske aktivitetsnivået er forholdsvis likt for kvinner og menn og i ulike aldersgrupper. Eneste unntaket er eldre over 70 år, som har et lavere aktivitetsnivå. Mer enn 75 prosent av de som er fysisk inaktive ønsker å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. De fleste av disse kunne tenke seg å være fysisk aktive 2-3 ganger per uke.

Lenke til Kristin B. Borch sin artikkel:

http://bmccancer.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12885-015-1971-9

Les også: Mammografiprogrammet reduserer dødsrisikoen

 

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 19.01.16 00:00 Oppdatert: 20.01.16 12:08
Vi anbefaler