Fjernveiledning i operasjonsstuen
 |
| 3. Her testes nytt system for klinisk veiledning ved Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Foto: Andrius Budrionis. |
Livreddende råd og veiledning
Når ulykker inntreffer kan kirurger komme opp i situasjoner der hasteoperasjoner må uføres av et team som ikke alltid kan være like godt forberedt på hvert konkrete tilfelle. Lange avstander mellom sykehusene i Nord-Norge gjøre at spesialisert personell ikke kan forflytte seg raskt, men telemedisinsk teknologi gjør at leger kan assistere på distanse. Fra operasjonsstuen kan bildeinformasjon formidles til en spesialist som ikke er fysisk tilstede men som kan gi livreddende råd og veiledning.
 |
| 2. Forskerne ville utvikle en metode for telemedisinsk veiledning der travle kirurger på en enkel og effektiv måte kunne kommunisere via utstyr som de allerede har for hånden, via mobiltelefon, nettbrett eller PC. Foto: Andrius Budrionis. |
Krever vedlikehold og er lite brukervennlig
Telemedisin brukes både for å få eksperthjelp under inngrep, rådgivning, forskning og til undervisning. Men dagens telemedisinteknologi utføres noen steder med utstyr som ikke alltid er like brukervennlig.
Ifølge Andrius Budrionis vil noe av det utstyret som brukes i dag kreve innkjøp av egne instrumenter som må vedlikeholdes og programvare som ikke alltid er så lett å holde oppdatert. I tillegg er det slik at dette utstyret tar opp plass i operasjonssalen. Eget telemedisinutstyr krever også at både sender og mottaker besitter samme teknologier slik at de kan kommunisere med hverandre.
Klinisk veiledning
-Vi ville utvikle et system for klinisk veiledning der travle kirurger på en enkel og effektiv måte kunne kommunisere via utstyr som de allerede har for hånden som mobiltelefon, nettbrett og PC, forklarer Budrionis. I tillegg forsket vi på hvordan fjernkommunikasjon mellom kirurger kunne forbedres.
I dette studiet benyttet han en gratis videokonferanseteknologi som ikke krever noen form for nedlasting, installering og konfigurering på brukerside, men som er tilpasset de mest brukte nettlesere; WebRTC.
 |
| 4. Slik kan bilde fra en tarmoperasjon se ut etter at veileder har utført sine markeringer i bildet. Foto: Budrionis et al, 2013, Interact. J. Med. Res. |
Tegn og forklar
Med WebRTC kan man starte en videokonferanse med hvem som helst fra hvor som helst uavhengig av programvare og instrumenter. Budrionis lagde en telementoringløsning tilpasset dette videokonferansesystemet. Dvs at han la til en funksjon der veileder kunne tegne inn markeringer i bildet som ble tatt opp og fremstilt på skjermen. Vi ser liknende verktøy bli brukt av sportskommentatorer på TV, de tegner inn pasninger og ringer inn spillere i bilder fra fotballkamper.
Systemet Budronis lagde kalles ”Mobile Medical Mentor” og tillater veileder å gjøre markeringer i et bilde fra f.eks en kikkhullsoperasjon. Spesialisten kan da både snakke og samtidig markere elementer i bildet. Det gir presisjon i tilbakemeldinger på en helt annen måte enn ved bare å forklare noe muntlig.
Travle kirurger
Den praktiske testingen av de ulike funksjoner foregikk ved Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Budrionis erfarte hvor travelt kirurger faktisk har det.
-Hverdagen på et sykehus er både uforutsigbar og hektisk og det ble mye venting på ledige tidslommer. Kirurgene vi jobbet med var positive og hjelpsomme men det var utfordrende å planlegge forsøkene våre.
En annen utfordring Budrionis beskriver var relatert til varierende kompatibilitet mellom verktøyet for videokonferanse og de ulike nettleserne. WebRTC bar preg av å være fersk og hadde med seg en del «barnesykdommer», noe som har bedret seg underveis. Budrionis sitt system for klinisk veiledning fungerer bra nå som WebRTC er mer stabilt i bruk.
Ingen tekniske forskjeller
Forsøkene viste at både mobiltelefon, nettbrett og PC fungere fint, der både oppløsning av bilder, markering på skjerm og tidsforskyvning var på et akseptabelt nivå. Rent teknisk kunne forskerne ikke se forskjeller i kvalitet mellom disse plattformene, men kirurgene som brukte utstyret rangerte PC øverst, dernest nettbrett og til slutt mobiltelefon.
 |
| 1. Andrius Budrionis har Master i informatikk fra Vilnius University, Litauen og har fullført en doktorgrad i kirurgisk telementoring ved UiT-Norges arktiske universitet. Han jobber nå som postdoc ved Nasjonalt senter for e-helseforskning i Tromsø. Foto: Privat |
Overrasket over kirurgenes førstevalg
-Jeg hadde kanskje forventet at det å bruke mobiltelefonen som alle uansett bærer med seg ville vært mest hensiktsmessig, sier Budrionis. -Legene kan da gi en rask respons uavhengig av hvor man befinner seg og trenger ikke å gå til kontoret sitt for å assistere et inngrep. Men i spørreskjema opplyste kirurgene at PC var å foretrekke. Grunnen til det kan være at bildet på skjermen kan gjøres større og at tegning og markering med penn eller mus blir mer nøyaktig enn markering med fingrer på brett og telefon.
Store krav til dokumentasjon
Forskerne fikk gode resultater med det nye systemet for telemedisinsk veiledning, men forklarer at det kan fortsatt ta tid før en versjon av dette kan tas i bruk. Det stilles store krav til dokumentasjon og evaluering før det eventuelt kan godkjennes av Helsedirektoratet.
Budrionis disputerte 13. oktober med avhandlingen; «Nettbasert Kirurgisk Telementoring-Tjenestedesign og evaluering av de viktigste funksjonene». Johan Gustav Bellika, Nasjonalt senter for telemedisin og Gunnar Hartvigsen, UiT – Norges arktiske universitet, veiledet Budrionis under doktorgradsarbeidet. Forskningen har vært finansiert av de regionale helsemyndighetene (Helse Nord RHF).
Link til oppgave i Munin: Web-based Surgical Telementoring- Service design and evaluation of the key features.
