Ble forsøkt tiet i hjel

En av grunnene til at menneskerettighetene ikke står sterkt utenfor vestlige land, er begrunnelsen for dem, mener filosofen Dieudonne Zognong, UiT sin første Scholars at Risk-akademiker.
Brøndbo, Stig
Publisert: 11.01.16 12:00 Oppdatert: 02.12.16 09:40

Filosof Dieudonne Zognong er den første akademikeren som har fått et Scholars at Risk-stipend ved UiT Norges arktiske universitet. Han forsker på menneskerettighetene og forsøker å skape en bredere begrunnelse for dem. Foto: Stig Brøndbo

– I dag blir ofte menneskerettighetene forstått som en vestlig ideologi. Det gjør at mange utenfor den vestlige verden har problemer med å identifisere seg med innholdet, den vestlige innpakningen står i veien, mener Dieudonne Zognong.

 

SAR-stipend

Gjennom hele sitt voksne liv har den kamerunske filosofen jobbet for å fremme menneskerettigheter, både gjennom FN-systemet og gjennom akademisk arbeid. Det siste har ført til at filosofen har vært en systemkritiker i hjemlandet Kamerun og har ikke lenger har noen akademisk framtid der. Derfor har Zognong gjennom mange år jobbet ved flere europeiske universitet som forsker. Det foreløpige siste stoppestedet er Institutt for filosofi og førsemesterstudier ved UiT Norges arktiske universitet, hvor han som første akademiker har fått et Scholars at Risk-stipend.

 

Les mer om Scholars at Risk

 

Ny forståelse

– Målet mitt er å komme med en ny filosofisk tilnærming til menneskerettighetene, et bidrag til en ny forståelse av grunnleggende rettigheter for mennesker, uansett hvor du bor i verden, sier Zognong. Hans utgangspunkt er biologisk og vitenskapelig og starter med det enkle, men vanskelig spørsmålet: Hva er et menneske?

– Denne dimensjonen mangler i dagens debatt omkring menneskerettighetene. Vi må ha en klar, felles forståelse for hva et menneske er, og hvilke behov mennesker har, når vi diskuterer rettighetene til mennesker, mener filosofen.

 

Biologi og vitenskap

Løsningen ligger ikke i en tradisjonell vestlig, bibelsk forklaring, slik han mener konteksten ofte er når menneskerettigheter, menneskesyn og humanisme formidles i dag.

– Straks vi setter det i en religiøs kontekst, blir det kontroversielt. Vi får ikke en universell forståelse av menneskerettigheter om grunnverdiene er kontroversielle. Vi må se forbi religion og ideologi. I forståelsen av mennesket som vesen og hvilke behov vi har, må vi fokusere på biologi og vitenskap, sier Zognong.

– Så hva er så et menneske? spør filosofen – og svarer selv:

– Vi er dyr, og jeg sier ikke det for å redusere menneskets verdi. Vi er svært annerledes enn andre dyr fordi våre evner, behov og måte å tenke på er helt annerledes enn andre dyr, men i en vitenskapelig tilnærming både innenfor biologi og filosofi, er det viktig å ta utgangspunkt i det store bildet, mener Zognong.

 

Religion

I religiøse miljøer – også i vestlige land – er filosofens vitenskapelige tilnærming kontroversiell.

– Vitenskapen er vår venn, og vitenskapen har en annen forklaring enn den som ofte tolkes ut av bibelens skapelsesbilder, sier Zognong. Han har selv stor interesse for det bibelske budskapet og regner seg selv som kristen, men han mener religion blir farlig når den blir tolket og brukt politisk – helt uavhengig av hvilken religion det er snakk om.

 

Vil ta tid

Zognong håper å kunne publisere et bidrag til en ny forståelse av menneskerettighetene til våren. Men han har ingen tro på at den vil revolusjonere arbeidet med å få flere land til å godkjenne menneskerettighetene som en grunnleggende plattform for alle.

– Men forhåpentligvis vil mitt arbeide skape noen debatter som kan føre til endring over tid, sier den kamerunske filosofen.

Brøndbo, Stig
Publisert: 11.01.16 12:00 Oppdatert: 02.12.16 09:40
Vi anbefaler