Palme til besvær
 |
| Tromsøpalmen er et velkjent syn i Tromsø. Foto: Dilli Prasad Rijal |
Det har hittil vært lite forskning på Tromsøpalmen og hvilken effekt en slik innført plante har på vårt eget planteliv. Dilli Prasad Rijal ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet er en av få som har forsket på Tromsøpalmen. Han er nå klar med sin doktorgradsavhandling som avdekker ny kunnskap om denne innførte planten.
– Vi bør være bekymret. Tromsøpalmen påvirker naturmangfoldet og må kontrolleres bedre. Eksempelet med Tromsøpalmen har betydning også for andre områder med innførte planter, sier Rijal.
 |
|
Stipendiat Dilli Prisad Rijal i klimalaboriatoriet på Holt i Tromsø. Foto: Leidulf Lund |
Kommer egentlig fra Iran
Heracleum persicum eller Tromsøpalmen ble først introdusert som prydplante til Kåfjord utenfor Alta i Finnmark, deretter til Tromsø rundt 1850-tallet. Ved hjelp av DNA-analyser har Dilli Prasad Rijal fått bekreftet at Tromsøpalmen egentlig kommer fra Iran. Arten ble først innført fra Iran til England. Historiske kilder har antydet at den kan ha kommet fra England til Norge, men de genetiske resultatene tyder på at innvandringsveien har vært fra England via Finland til Norge.
Det viser seg at den gigantiske planten liker seg bedre i Nord-Norge enn i våre naboland. Tromsøpalmen er på Artsdatabanken sin svarteliste over fremmede arter som utgjør en svært høy risiko for våre stedegne arter og naturtyper. I tillegg er den helseskadelig siden plantesaften kan gi en farlig allergisk reaksjon.
Fortrenger andre arter
Dilli Prasad Rijal har studert områder med og uten Tromsøpalmen. Resultatet er tydelig. I de områdene den vokser fortrenger den andre plantearter. I områder der Tromsøpalmen vokser er det færre plantearter og utbredelsen er også mindre enn i områder der Tromsøpalmen ikke vokser.
Dilli Prasad Rijal disputerer ved UiT 15. januar med sin doktorgradsavhandling om Tromsøpalmen.
