Månesyke i Arktis

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Fullmånen er knyttet til mystikk, myter og månesyke. Nå har forskerne funnet ut at den også påvirker zooplankton i polhavet.

Themisto libellula er en av artene som trekker ned i dypet når det blir fullmåne. Foto: Geir Johnsen, NTNU/Unis
Themisto libellula er en av artene som trekker ned i dypet når det blir fullmåne. Foto: Geir Johnsen, NTNU/Unis


Som små varulver, endrer de adferd under den arktiske fullmånen. I stimer på flere millioner, trekker de ned i dypet for å gjemme seg for nattaktive rovdyr.  

– Vi har oppdaget at zooplankton trekker ned i dypet tre-fire dager før månen blir full, og blir der til tre-fire dager etter fullmåne. De endrer også døgnrytme og går over i månesyklus, som har 25 timer i døgnet i stedet for 24, forteller biologiprofessor ved UiT, Jørgen Berge.

Fullmåne i Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Geir Johnsen, NTNU/Unis
Fullmåne i Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Geir Johnsen, NTNU/Unis

Han er prosjektleder for prosjektet CircA og har i en årrekke forsket på døgnmigrasjon hos plankton i mørketida. Med utgangspunkt i fjordene på Svalbard, har han tidligere funnet ut at zooplankton flytter seg ned i dypet om dagen og kommer opp for å spise om natta. Men nå viser det seg altså at de ved fullmåne trekker inntil 50 meter lenger ned i dypet enn ellers i mørketida.

– De fortsetter med døgnmigrasjon, men fullmånen gjør at hele samfunnet dyttes lenger ned, sier Berge.

De gjør det for å gjemme seg for rovdyr. For når fullmånen lyser opp den ellers så mørke himmelen, blir det lyst også under havets overflate. Og zooplanktonet blir synlig for sine jegere i de øverste delene av vannmassene.

Lange tidsserier
Takket være den skotske samarbeidspartneren The Scottish Association for Marine Science (SAMS) og prosjektet Panarchive har forskerne nå fått tak i og analysert data fra større områder i Arktis enn bare Svalbard.

– Vi har fått tilgang på dataserier som går 50 år tilbake i tid, fra russisk Arktis, Alaska, Canada og til og med Nordpolen. Vi ser at mønsteret er det samme over hele Arktis. Fenomenet opptrer når det er fullmåne i mørketida, selv under tykke lag av snø og is. Organismene trekker 30-40-50 meter lenger ned i dypet, sier Berge.

Jørgen Berge er biologiprofessor ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog

Jørgen Berge er biologiprofessor ved UiT.

Foto: Karine Nigar Aarskog

Målingene er gjort med ekkolodd og er analysert på en måte man tidligere kanskje har assosiert mer med studier av menneskets biologiske klokke. Berge forteller at prosessene de nå har fått kjennskap om gir ny og grunnleggende innsikt i innflytelsen månen har på arktiske, marine økosystemer.

– Det er spennende å se at dyresamfunnene er så tett koblet til miljøet og lyset rundt seg at hele samfunn reagerer på fullmånen på en slik måte. Det er en unison respons i hele Arktis. Med disse funnene har vi fått ny innsikt i hvordan dyresamfunn i havet nord for Polarsirkelen fungerer, sier Berge.

Stor prestisje
Funnet er så oppsiktsvekkende at Berge og hans forskerkolleger har fått en artikkel på trykk i det svært anerkjente tidsskriftet Current Biology, som slippes i dag. For Jørgen Berges del, er det andre gang på kort tid at han får en artikkel inn i dette tidsskriftet.

Les hele artikkelen i Current Biology her!

– Det henger veldig høyt. Tidsskriftet aksepterer bare rundt 10 prosent av alle artiklene de får inn, og det ligger mye prestisje i å få publisert en artikkel der. Å få to artikler på trykk i løpet av få måneder, er veldig morsomt, sier Berge.  

Les også: Yrende polarliv truet av klimaendringer

Tar opp CO2
Ifølge biologiprofessoren er funnet viktig også for utforming av framtidas klimamodeller. Døgnmigrasjonen til zooplankton er den største synkroniserte migrasjonen av biomasse på jorda og har stor betydning for hvordan CO2 blir absorbert av havet.

– Zooplankton trekker opp for å spise og ned igjen for å fordøye maten og respirere. På den måten trekker de også CO2 ned i havdypet. Dette er en viktig komponent i de store klimamodellene; hvordan havene tar opp CO2. At systemene flytter opptil 50 meter ned i dypet når det er fullmåne har stor betydning, forklarer Berge.

Forskerne tror også at adferden til zooplanktonet kan bli endret, dersom polisen smelter som følge av klimaendringer, fordi mer lys da vil trenge gjennom vannmassene.

– Neste skritt nå blir å finne ut mer om denne adferden, hvordan den varierer over hele det arktiske området og hvordan den eventuelt kan bli endret etter hvert som den arktiske sjøisen smelter, sier PhD-student Laura Hobbs i SAMS. 

Se video fra forskningen her:

På Twitter   #norgesarktiske