Grønn jul og rød rype
 |
| Lirypa kom i høst på rødlista over truede arter. Foto: Stig Brøndbo |
Hva skal du ha til middag på julaften? Pinnekjøtt og ribbe er populært i veldig mange hjem. Men noen velger å ha rypemiddag i julehøytiden. Rypejakta om høsten er årets høydepunkt for mange ivrige jegere. Det har til nå virket som om man kan drive med jakt på disse fuglene til evig tid, men begge artene har nå havnet på rødlista over trudede arter i Norge. Kan klimaendring nå skape vanskeligheter for disse fuglene?
Rypeforsker
 |
| Andreas Nord forsker på Svalbardrypas energiforbruk. Foto: Maria Caules |
Andreas Nord forsker på energiomsetning hos Svalbardrype sammen med professor Lars Folkow på Institutt for arktisk og marin biologi. Han forteller at for å klare de mange utfordringer som er tilknyttet de ekstreme forholdene på Svalbard har Svalbard-rypa til dels spesielle tilpasninger. En av disse er at den lagrer veldig mye fett fra slutten av sommeren og utover høsten, slik at den veier omtrent to ganger så mye i begynnelsen av vinteren enn på sommeren. Fuglen bruker fettet som isolasjon og muligens som energireserve i løpet av mørketida og har ikke mye fett igjen fra ca. mars, når det ennå kan være vanskelige værforhold på Svalbard.
Andreas Nord tror ikke at økning i omgivelsestemperatur som er ventet ved klimaendring er stor nok til å påvirke rypas energihusholdning. – Likevel kan de indirekte effektene på rypa være alvorlig, sier Nord.
Graver seg ned
Andreas Nord forteller at det er vanlig at rypa graver seg et snøhull når det er dårlig vær eller lave temperaturer slik at det blir betydelig varmere om natten. Men hvis klimaendringer fører til ustabile temperaturer på fjellet – f.eks. regn etterfulgt av kulde – vil det bli komplisert for rypa å grave seg ned i snøen på grunn av is.
– I tillegg kan det være vanskelig å finne nok mat under slike forhold, særlig hvis du ikke er lirype og kan beite fra bjørk og annen høyere vegetasjon, sier Nord.
– Rypa er en slave av lysrytmen og skifter fjærdrakt til hvit på en bestemt tid om høsten uavhengig om der er snø eller ei, sier professor i arktisk dyrefysiologi Lars Folkow. – I milde snøfattige vintre betyr dette at rypa mister sin kamuflasje og lettere blir bytte for rovdyr.
Ryper i økosystemet
Andre som forsker på rype ved Institutt for arktisk og marin biologi er forsker Jon Andre Henden og professor Rolf Ims. De jobber med store arktiske økosystem og ser på populasjons-dynamikk på mange arter i prosjektet COAT. De forteller at det er lite forskning som ser kun på endringer i rypebestand, men ved å se på smågnagerdynamikk kan man få et godt bilde av tilstanden.
– Svingninger i bestanden hos rype er delvis knyttet til smågnagernes 3-5-årige bestandssykler, sier Ims. Han forteller at produksjonstopper hos rype sammenfaller med toppårene i smågnagersyklus. – Vi ser dette tydelig i våre data både i 2011 og 2014/2015. Sammenhengen mellom smågnagerår og gode rypeår er imidlertid langt fra perfekt. For eksempel var det et godt smågnagerår i Finnmark i 2007 uten at dette fikk noen klare effekter på rypebestandene.
– Det kan se ut som om sammenhengen mellom rype og smågnagere var tettere i tidligere tider. Da var også smågnagersyklusen sterkere, med større geografisk synkronitet; dvs. at smågnagertoppene kom samtidig over store deler av Skandinavia. I de senere tiår har er synkroniteten stort sett mindre; dvs. smågnagertoppene er mer regionale – noe som også kan gi opphav til større geografisk variasjon i rypeproduksjonen. – Vi tror at smågnagersyklenes synkronitet er klimadrevet og at et mildere vinterklima gir mindre synkronitet.
– Dataene våre sier er at vi har mer ryper i år enn på flere år, men vi har ikke like høye tall som før 2005/06, sier Jon Andre Henden. – Men vi ser at rypebestanden varierer veldig fra sted til sted. Dette kan skyldes variasjon i lemendynamikk, eller det kan være romlig variasjon i vinterforhold, gjennom dødelighet på rein som igjen påvirker predatorsamfunnet som gjør at predasjonstrykket blir forskjellig mellom områder, forteller Henden.
Mangel på forskning
– I mangel på relevant forskning – per tid finnes det faktisk ikke forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot å undersøke effekter av miljøendringer på rype – så kan man spekulere over mange andre faktorer, sier Rolf Ims. – Man må også ha i mente at rypebestandene alltid ser ut til å ha vært utsatt for langsiktige svingninger. Ims sier at uten at det forskes på årsakene til disse svingningene har man heller ikke noe grunnlag for å si hvorfor våre to rypearter – fjellrype og lirype – nå har kommet på rødlista.
– Det at flere andre fjellfuglarter nettopp har kommet på den samme lista gjør at det kan være en berettiget mistanke om at klimaendringer ligger bak. Hvis klimaprognosene slår til, er det imidlertid ingen tvil om at alpine og arktiske arter vil lyse enda rødere på disse listene i framtida, avslutter Ims.
