Skal vi juble for klimaavtalen?
 |
| Kan klimaavtalen i Paris begrense klimaendringene for kommende generasjoner? Foto: Colourbox |
Vi har sett klima-og miljøminister Tine Sundtoft juble sammen med andre toppledere på TV etter at det ble vedtatt en ny klimaavtale som en følge av COP21 i Paris.
Forsker i internasjonal miljørett, Vito De Lucia klarer ikke helt å slippe jubelen løs.
– Jeg vet ikke om jeg er glad. Som avtalen står i dag, er den ikke bra nok. Mye er fortsatt uklart i avtalen Det er fortsatt stor sjanse for at globale oppvarminga blir for høy, for raskt, mener De Lucia, som nettopp har levert sin doktorgradsavhandling innenfor internasjonal miljørett ved Det juridiske fakultetet på UiT – Norges Arktiske Universitet.
– Men, understreker han, vi står sterkere nå enn før. Fra et internasjonalt politisk perspektiv, har vi nå en avtale som gjør videre samarbeid om klima mulig, og avtalen kan forbedres over tid.
– Hva er det som ikke er bra nok?
– Landenes løfter om klimagasskutt er ikke gode nok. Vi har ingen garanti om at framtidige løfter vil være gode nok og vi har heller ingen klar tidsramme på når kuttene skal gjennomføres, sier De Lucia.
Les også : Hva kan vi forvente av resultater fra klimamøtet i Paris?
– Hvordan vurderer du som jurist avtalen?
Fortsatt frivillige løfter om kutt
- Rammen rundt selve avtalen er juridisk bindende, men statenes individuelle løfter om klimautslipp forblir frivillige og det blir heller ikke straffesanksjoner mot land som ikke holder løftene sine om kutt i klimagassutslippene. Avtalen har interessante elementer, men det er mange ting som er vage og som det ennå gjenstår å «nagle fast», forklarer stipendiaten i miljørett.
Viktigst: avtaler om revisjon og forbedring
 |
| Forsker innen internasjonal miljørett, Vito De Lucia, synes ikke klimaavtalen ble bra nok. Men, den er et utgangspunkt for videre samarbeid og forhåpentligvis forbedring. Foto: Trude Haugseth Moe |
Det viktigste med avtalen synes De Lucia er de to ordningene for videre framdrift og mulighet for å begrense klimautslippene mer etter hvert.
– Det første kalles «stock taking» og vil gjennomføres første gang i 2023. Da gjør man opp opp status globalt om hvor mye klimagassutslipp man har og hvor mye man eventuelt har klart å redusere. Man skal ha en slik gjennomgang hvert femte år, forteller De Lucia.
- Den andre ordningen er gjennomgang av klima-ambisjoner. Da skal hver stat forbedre sine løfter om klimautslipp. Nye ambisjoner skal settes hvert femte år.
Vage formuleringer
– Språket og formuleringene i avtalen er viktige, forklarer De Lucia
Han synes det er positivt at man har formulert målet om å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader», og ikke bare «under 2 grader», som det også kunne ha blitt.
– I tillegg har man i avtalen satt et ekstra ambisiøst mål om å bestrebe seg på å begrense oppvarmingen til 1, 5 grader. Målet er ikke bindende, kun «aspirational» som det sies i avtalen – altså regnes som ambisiøst og noe å strebe etter. Det gjelder for så vidt også målet om «godt under 2 grader.» Alle punkter som er kontroversielle har endt opp som «aspirational» heller enn bindende, som for eksempel løftene om utslippskutt.
Det fins en del vage eller ukonkrete formuleringer i forpliktelsene, noe som imidlertid er typisk for mange avtaler innen internasjonal miljørett. Eksempler er ord som «bør» i stedet for «skal», eller «så langt som mulig» i stedet for noe konkret.
– Og når man snakker om at de globale utslippene skal nå sin topp, så har man ikke satt et konkret tidsmål, som for eksempel «innen 2030», man har i stedet brukt formuleringen «så snart som mulig», ekspemplifiserer forskeren.
Ikke straffende
– Kan det bli sanksjoner hvis noen land ikke holder løftene sine om klimagasskutt?
– Nei, overhodet ikke. Man har blitt enige om at man har et hjelpende system, i stedet for et straffende. Hvis ikke, ville ikke avtalen gått igjennom, sier De Lucia.
Tap og skader
- Hva med «tap og skader», kravet fra mange u-land om at de skulle ha mulighet til kompensasjon fra i-land ved ødeleggelser og katastrofer, som følge av klimaendringer?
– Erstatning ble eksplisitt ekskludert fra avtalen. USA med flere gikk ikke med på det, i frykt for enorme og uforutsigbare søksmål i framtida. Det vil i stedet bli en slags fond-mekanisme, som kalles The Warsaw International Mechanism for Loss and Damage associated with Climate Change Impacts.
Denne ordningen vil ikke bli kompenserende, mandatet er forsterke dialogen for samarbeid mellom statene og legge til rette for utveksling av blant annet kunnskap, teknologi og kompetanse når det gjelder klimatiltak og tilpasning til klimaendringer.
– Hva vil skje i Norge som en følge av avtalen?
– Vel, statsministeren erklærte nettopp at Norge vil fortsette å produsere olje og gass. Argumentet er velbrukt, nemlig at hvis vi ikke gjør det, vil noen andre gjøre det, bare på en mindre miljøvennlig måte, sier De Lucia.
Han mener det skal bli interessant å se hva som skjer i aksjemarkedet.
– Problemet er jo at verdens økonomiske system er basert på fossile brensler. Markedet trenger å bli påvirket av politikere som vil endre retning mot mer grønn økonomi, sier han.
Håper på ny, grønn teknologi
– Jeg har en mistanke om at mange regjeringer ikke vil binde seg til å begrense klimautslippene så mye fordi de venter på at nye "grønne" teknologiske løsninger skal komme og berge både klima og økonomien. Dette kan være et farlig spill.
– Men realistisk sett, tror jeg at økende ambisjoner for utslippskutt vil gå hånd i hånd med endringer i tilgjengelighet på grønn teknologi og endringer i aksjemarkedet, mener De Lucia.
– Og håpet er at Paris-avtalen vil gjøre verdenssamfunnet i stand til å øke sine klima-ambisjoner i årene framover, avslutter De Lucia.
Vil du bidra selv?"Vanlige" folk kan også bidra til bedre klima. Få inspirasjon og grønne tips her!Se NRK -intervju med Vito De Lucia om klimasaken her. |
