Svalbardplanter tåler moderate klimaendringer

23.11.15 Cathrine Paust
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Ny forskning viser at plantene på Svalbard overlever selv om temperaturen øker med inntil 2 grader.

Prøvetaking av innsjøsedimenter ved Skartjørna på Svalbard. Foto: Inger Greve Alsos, Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Prøvetaking av innsjøsedimenter ved Skartjørna på Svalbard.

Foto: Inger Greve Alsos, Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Professor Inger Greve Alsos ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet har studert hva som har vokst rundt innsjøen Skartjørna på Svalbard de siste 8600 årene.

– Konklusjonen er at de fleste plantene har en imponerende evne til å overleve endringer i temperaturen, sier Alsos.

Professoren i botanikk har tatt i bruk en helt ny metode som gir mer detaljert informasjon om plantenes evne til å overleve klimaendringer. Tidligere forskning på vegetasjonshistorien har vært basert på funn av pollen eller makrofossiler fra innsjøsedimenter.

Inger Greve Alsos har tatt i bruk fossilt DNA og på den måten fått hentet inn mer detaljert informasjon fra Skartjørna som ligger 12 kilometer sør for Isfjord Radio. Hun har altså funnet ut at de fleste planteartene er robuste nok til å tåle temperaturerøkninger på inntil 2 grader. Resultatet av arbeidet er nettopp publisert i det internasjonale tidsskriftet The Holocene.

Konsekvenser for dyra
Temperaturen for 8600 år siden var 2°C varmere enn i dag, men de fleste artene som var der den gang er der fremdeles i dag. Da klimaet ble kjøligere for 2000–4000 år siden, var det kun de mest varmekrevende artene som døde ut.

– De aller fleste overlevde, for eksempel reinrose har vi funnet i hver eneste periode, sier Inger Greve Alsos.

Konsekvensen av temperaturendringer går først og fremst på mengden av de ulike artene. Det igjen kan ha betydning for beitedyr som rein og rype. De siste 8600 årene har det aldri vært mer enn 2°C varmere enn i dag på Svalbard.

– Vi forventer en temperaturøkning på 2-4°C i de nærmeste hundre årene. Det kan føre til endringer som aldri tidligere har funnet sted, sier Inger Greve Alsos.

DNA-fossiler
Analyser av fossilt DNA er en ny metode som er under utvikling. DNA kan bevares i tusenvis av år etter at plantene har dødd. Selv i prøver der man ikke finner noen makrofossiler som for eksempel frø eller blad, kan man finne DNA. Under kalde forhold, som i arktisk, bevares DNA ekstra godt.

Prinsippet for metoden er at man får ut millioner med små DNA fragmenter ved bruk av en DNA-analyse. Deretter må man matche disse fragmentene mot et referansebibliotek bestående av DNA av kjente planter. For Svalbard er det relativt lett å lage et slikt referansebibliotek ettersom antallet arter, både de som lever der i dag og de som potensielt kan tenkes å ha vært der tidligere, er relativt begrenset. Metoden er derfor ekstra godt egnet til å finne ut mer om hvordan miljøendringer i fortiden, som klimaendringer og innvandring av reinsdyr, har påvirket vegetasjonen.

DNA-analyser av innsjøsedimenter. Fremst i bildet med munnbind: professor Inger Greve Alsos. Foto Mari Karlstad, Tromsø Museum – Universitetsmuseet

DNA-analyser av innsjøsedimenter. Fremst i bildet med munnbind: professor Inger Greve Alsos.

Foto Mari Karlstad, Tromsø Museum – Universitetsmuseet

På Twitter   #norgesarktiske