Satser på å gjøre marin biomasse til verdifulle produkter

UiT satser nå sterkt på å bli ledende på flere forskningsområder. Blant annet på hvordan marin biomasse som tang, bunndyr og fiskeavfall kan utnyttes bedre.
Solhaug, Randi Merete
Publisert: 13.11.15 11:30 Oppdatert: 13.11.15 11:10

Tidligere i høst vedtok rektoratet å tildele midler og stipendiatstillinger til sine fire første tematiske satsinger, Drivkraft i nord.

Det betyr at UiT mener disse fire forskningsområdene er så lovende, at de får ekstra penger og stillinger fra 2016 til 2020 for å utvikle seg til å bli skikkelige gode. De tematiske satsingene er også et svar på Kunnskapsdepartementets oppfordring til at universitetene i Norge burde få en tydeligere profil.

Tirsdag 17. november inviterer derfor rektoratet til en markeringa av at UiT nå er i gang med dette arbeidet, og alle de fire forskningsmiljøene skal presentere seg.

Skal utnytte den marine biomassen bedre

Reker regnes som en delikatesse. Rekeskallet kastes derimot bare, men i skallet kan det skjule seg stoffer som kan vise seg å være svært verdifulle. Illustrasjonsfoto: Colourbox

MarVal er et av de fire satsingsområdene til UiT. Det er et prosjekt som har til hensikt å forske fram verdifulle produkter av hittil uutnyttet marin biomasse.

–  Marin biomasse kan være alt fra bifangst – altså bunndyr og fisk under minstemål som fiskeriene i dag ikke benytter – samt alger og avfall fra fisk (skinn, bein, hode) og skalldyr. Dette er biomasse som ikke utnyttes godt nok i dag, men som vi mener kan ha stort potensial med tanke på å hente ut stoffer og molekyler, forteller professor i strukturkjemi og leder av prosjektet, Arne Smalås.  

Disse stoffene og molekylene håper man kan utnyttes til å lage verdifulle produkter. For eksempel krill/raudåte som er en dominerende kilde til energi, livsviktige fettsyrer, protein, vitaminer, mineraler og antioksidanter for alt dyreliv i de nordlige havområder. I dag brukes raudåte mest til å lage olje av. Resten av dyret blir ikke utnyttet, men kan i beste fall brukes på mange andre områder som man ikke har oversikt over i dag.

– Målet må jo være å utnytte alt på dyret når det først høstes inn. Et annet eksempel på stoffer vi bør utnytte bedre, er kitin, en hovedbestanddel i reke- og krabbeskall. Utfordringen i dag er at dette biproduktet har lav verdi og man oppnår lav kilopris sammenlignet med hva det koster å utvinne det. Vårt mål er å få fram produkter av høy verdi, sier professoren.

– Stor entusiasme i prosjektet

Tang er type alger, makroalger. Dette er også en uutnyttet ressurs langs kyste, som forhåpentlig kan benyttes til å lage verdifulle produkter. Foto: Colourbox

Forskningen som MarVal skal bidra til er også bærekraftig, i og med at man prøver å finne nye måter å utnytte alt som utnyttes kan i den marine biomassen. Ingenting bør gå til spille. 

– Og nå som hele samfunnet går bort fra den karbon- og petroleumsbaserte økonomien, og over på bioøkonomi, så vil jeg si at dette også er et naturlig satsingsområde for UiT. Rundt om i verden jobbes blant annet for å finne gode kilder til biodrivstoff. Det vil også er aktuelt for oss å se på – selv om det ikke er hovedmålet i vår satsing, forteller Arne Smalås.

Fire fakulteter er involvert i MarVal; Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak), Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) og Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak).

– Vi starter ikke fra scratch, for dette er noe vi kan en god del om fra før. Men når vi slår oss sammen så får vi mer igjen enn om vi skulle stått alene. Det blir spennende, og kanskje utfordrende i begynnelsen, men det er stor entusiasme i prosjektet og vi har alle tro på at dette blir vellykket, sier Smalås.

Må involvere flere fakulteter

I alt var det 13 søknader kom inn da rektoratet utlyste midler, og et bredt sammensatt panel kom fram til at fire av disse var så gode at de tildeles midlene.

Det disse fire har til felles, er at de hver må involvere minst tre av UiTs fakulteter, og at det er svært gode og solide forskningsmiljøer som står bak:

  • Innenfor satsingsområdet Teknologi tildeles prosjekt Centre for Advanced Nanoscopy to Decode Sub-cellular Biological Systems 4 stipendiatstillinger og kr 250 000 pr år i driftsmidler
  • Prosjekt Arctic Ocean Technology and Law of the Sea Research 4 stipendiatstillinger og kr 200 000 pr år i driftsmidler
  • Innenfor satsingsområdet Helse, velferd og livskvalitet tildeles prosjekt Personalized medicine for public health 3 stipendiatstillinger og kr 200 000 pr år i driftsmidler
  • Innenfor satsingsområdet Bærekraftig bruk av ressurser tildeles prosjekt MarVal: From unexploited marine biomass to high value products 4 stipendiatstillinger og kr 250 000 pr år i driftsmidler

Panelet som vurderte de 13 søknadene bestod av:

  • Prof. Asgeir J. Sørensen, Department of Marine Technology, NTNU, Norway
  • Prof. Maribeth Murray, Archeology, Univ Calgary, Canada
  • Prof. Pia Letto-Vanamo, Law sciences Univ Helsinki, Finland
  • Prof. Dan I Andersson, Antimicrobial resistance, Univ Uppsala, Sweden
  • Dr. Yannick Scwab, Optics, EMBL, Germany

Se også: UiT Norges arktiske universitets strategi mot 2020

Solhaug, Randi Merete
Publisert: 13.11.15 11:30 Oppdatert: 13.11.15 11:10
Vi anbefaler