Feiret over 100 innmeldte UiT-oppfinnelser
 |
| OPPFINNSOMME: Chun Le, Hans-Matti Blencke, Klara Stensvåg, Tor Haug, Ekaterina Mischenko, Runar Gjerp Solstad og Olaf Styrvold (ikke tilstede) er forskningsgruppa som bruker DOFI-skjemaet aktivt. Foto: Marit Dahle Martinsen |
Det ble kake fra Norinnova Technology Transfer AS og Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (AFU) for å markere UiT Norges arktiske universitet sitt innsendte oppfinnelsesskjema – DOFi-skjema – nummer 100! Ikke ufortjent gikk den til forskningsgruppa på Norges fiskerihøgskole «Marin bioprospektering».
– Tanken på patentering er med oss på hver dag. Gruppa har som langsiktig mål å fokusere på kommersialiserbare ideer. Det har konsekvenser for måten vi jobber på. Vi må tenke anvendbarhet i framtiden, sier leder for forskninggruppa, Klara Stensvåg.
Innovasjonsfokus
 |
| Forsker Chun Li. |
Hennes kolleger Hans-Matti Blencke og Li Chun sto for skjema nummer 100 gjennom sin oppfinnelse: «Spacers for separating plates covered with sticky, breathable and transparent film in a stacker for a microplate reader”.
Forskningsgruppa har siden 2004 registert ti ideer/oppfinnelser. Altså omlag 10 prosent av oppfinnelsene ved UiT.
– Dette miljøet har et sterkt innovasjonsfokus over flere år og har vært flinke til å levere DOFI-skjemaer og sørge for muligheter til å patentbeskytte før de publiserer forskningen, sier forretningsutvikler i Norinnova Technology Transfer AS, Line Bøe Setså. Det er på henne og kollegaenes sitt bord at skjemaene havner.
Det var i 2003 at loven ble forandret og ansatte ved UiT måtte rapportere inn oppfinnelser. Dette gjøres gjennom et skjema, DOFI-skjema (Disclosure of inventions), som kan betegnes som et innmeldelsesskjema for ideer og oppfinnelser. Skjemaet kan være starten på en ny arbeidsplass, en ny metode for å diagnostisere sykdommer på eller begynnelsen på et utviklingsløp for nye medisiner eller produkter som samfunnet vil ha nytte av.
Stort potensiale ved UiT
 |
| Forsker Hans-Matti Blencke. |
Line Bøe Setså jobber til daglig med disse ideene gjennom UiTs kommersialiseringsselskap Norinnova Technology Transfer AS. Norinnova jobber på oppdrag fra UiT og har som mål å skape verdier av teknologiske og forskningsbaserte innovasjoner. Norinnovas evaluerer potensialet i ideene, søker patent der det er nødvendig, gjør markedsundersøkelser samt søker relevante midler til optimalisering og verifisering av UiTs ideer og oppfinnelser. Målet er å forhandle frem lisensavtaler med eksisterende næringsliv eller etablere nye bedrifter som kan ta innovasjonene til markedet.
– Vi har mange gode eksempler. Vi har hatt flere innovasjoner fra UiT, enten i form av produkter eller tjenester, som eksempelvis nye diagnostiske tester for sykdommer, Hitravaksinen, seloljen Olivita, enzymer som brukes i industriell produksjon og nye tjenester innen mobilkommunikasjon. Eksempler på bedrifter som er startet opp basert på forskning fra universitetet er Lytix Biopharma, ProphylixPharma, Olivita og D`Liver, ramser hun opp.
Bare i år har UiT og Norinnova fått inn 20 DOFI-skjemaer. Det er en milepæl – for før 2015 hadde universitetet normalt omlag 10-15 innrapportere oppfinnelser.
– Terskelen for DOFI skal ikke være så høy. Vi vurderer langt flere ideer og har mange samtaler og møter med forskere. Ved å levere inn et enkelt skjema så ønsker man en grundigere vurdering av sin forskningside. De siste årene har det skjedd en kulturendring og man har fått mer fokus på innovasjon på UiT, forteller hun. (Saken fortsetter under bildet)
 |
| 100 OPPFINNELSER: TIl nå har UiT-ansatte sendt inn over 100 DOFI-skjemaer. Bare i år har det kommet inn omlag 20 skjemaer. Foto: Marit Dahle Martinsen |
Kulturendring
UiTs strategi fram til 2020 er å være en drivkraft i nord og skal være en pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene.
– Vi ser at både ledelsen på UiT, Forskningsrådet, kunnskapsministeren og det politiske miljøet har mer fokus på innovasjon. Det er mer i samfunnsbildet og man ser en mer kommersialisering av norsk forskning. Det er denne kulturendringen som begynner å bli ennå mer utbredt på UiT. Flere forskere ønsker å skape sine egne arbeidsplasser, de ønsker at deres forskning tas i bruk og utvikler produkter til markedet, sier hun. Et skjema kan også være starten på et utviklingsløp som kan gi mer midler til forskningsprosjektene. For eksempel midler til optimalisering og verifisering gjennom Forskningsrådet.
Forskningsgruppa på Norges Fiskerihøgskole har dette i bakhodet. De røper ingenting av det de jobber med før en eventuell patentsøknad er inne hos Patentstyret.
– En gang måtte en doktorand stå å vente på utsiden av disputasauditoriet til vi hadde fått bekreftet at søknaden var mottatt i Patentstyret. Det er så strengt, forteller Klara Stensvåg om hvordan gruppa jobber. Hun medgir at det kan ha noen ulemper, da de gjerne skulle ha publisert forskningen løpende.
– Sånn akademisk kan det ses på en hindring, men så åpnes også andre dører. For eksempel tilskuddordninger. Du får nesten ikke forskningsmidler om du ikke har tanke på å løse samfunnsutfordringer med forskningen din. Du må altså ha en innovasjonstanke, sier hun.
Det er UiT som eier rettighetene til ideene og oppfinnelsene. Men UiT legger til rette for at forskerne og forskningsmiljøene som bidrar til innovasjon har mulighet til å skape arbeidsplasser og får beholde en stor del av eventuelle inntekter. Norinnova tror det er enda større muligheter innen UiT for oppfinnelser.
– Det er helt sikkert mange med gode ideer som ikke har levert DOFI og som ikke har tenkt på det. Jeg oppfordre de som har en innovativ ide til å levere en DOFI eller ta kontakt, sier hun og legger til at oppfinnelser ikke bare er håndfaste produkter – men også kan være nye metoder/ prosesser og nye tjenester.
Drømmen om ny medisin til verden
For Klara Stensvåg og kollegaene i forskningsgruppa vil det komme flere innmeldinger av oppfinnelser. Selv jobber hun med antibakterielle forbindelser og ser et stort potensiale i feltet.
– Vi vet at mange kommersielle antbiotikaer ikke har samme effekt overfor visse bakterier. Det er mange sykdomsfremkallende bakterier som det ikke fins medisin for lengre på verdensbasis. Vi må finne nye midler til disse resistente bakteriene. Vi har en tanke om at det fins molekyler i det marine miljøet som kan ha slik effekt, fordi det finnes en stor tetthet av bakterier i dette miljøet og at dyrene som lever der må ha gode forsvarsmekanismer. Vi må ha tro på at vi finner noe som er viktig og skikkelig bra, sier hun om arbeidsmåten og ikke minst motivasjonen.
Men om de finner noe, får man ikke vite om det før søknaden om patent er inne hos Patentstyret.
– Og grunnen er enkel. Skal du ha noe patentert, så kan du ikke ha publisert noe på forhånd, sier hun.
Dette miljøet har nok ikke fylt ut sitt siste DOFI-skjema.
 |
| Stolt: Klara Stensvåg leder en aktiv forskningsgruppe som har innovasjon på dagsorden. Foto: Marit Dahle Martinsen |
