Er sjømatnæringen klar til å takle klimaendring?
Oppdrettsnæringen har mye å hente på å ta forbehold om klimaendring. Foto: Johan Wildhagen. |
Er oppdrettsnæringen klare til å takle klimaendringer og hvor bør nye anlegg plasseres? Og hvordan vil fiskere langs kysten takle det dersom havet blir oppvarmet og fiskearter migrerer nordover? Hvordan kan myndighetene fortsette å forvalte havet på en bærekraftig måte dersom ting endrer seg dramatisk?
Ved å modellere tre forskjellige scenarier for klimaendring, skal forskere ved Norges Fiskerihøgskole predikere hva som kan skje og lage forvaltningsplaner som kan hjelpe oss til å være forberedt, slik at vi kan forvalte matproduksjonen i havet på en bærekraftig måte.
Prosjektleder for det nye EU prosjektet ClimeFish, Michaela Aschan. Foto: Gunnar Sætra |
Lokalt og internasjonalt samarbeid
– Vi har inkludert de mest sårbare fiskeartene i forhold til klimaendring i de ulike understudiene våre for akvakultur og fiskeri, både marint og i ferskvann, forteller prosjektleder Michaela Aschan som tror at dette var viktig for at søknaden gikk igjennom.
Professor Michaela Aschan som står bak prosjektet ClimeFish er svært glad for å ha mottatt nyheten om at prosjektet ble vinner av prestisjetunge EU millioner. Hun gleder seg til å gå igang med arbeidet med partnere de allerede har et svært godt samarbeid med, fra 16 forskjellige land.
– At vi inkluderer flere interessehavere fra begynnelsen og har identifisert samarbeid med flere lokale interessehavere, tror jeg er viktig og øker sannsynligheten for at prosjektet leverer relevante resultater, sier prosjektlederen. Forskning har vist at fiskere og andre interessenter er mer positivt innstilt til forvaltningstiltak dersom de er med og påvirker prossessen.
Første gang som koordinator
– Dette er fantastiske nyheter, sier instituttleder ved Norges Fiskerihøgskole Kathrine Tveiterås. For første gang skal Fiskerihøgskolen koordinere et forskningsprosjekt i EUs nye rammeprogram.
– Dette fagmiljøet har deltatt i en rekke EU-prosjekter de senere år. At vi nå skal koordinere et stort prosjekt vitner om modenhet og er en utfordring jeg er sikker på at prosjektledelsen sammen med støtteapparatet skal mestre på en god måte, sier Tveiterås.
Instituttlederen tenker også at det er veldig spennende hvordan prosjektet knytter fagområder sammen, og har store forventninger til hvilke spin-offs prosjektet kan resultere i.