Næringslivet ønsker flere som kan tysk

Mer enn 3000 norske bedrifter har behov for ansatte med tysk språk- og kulturkompetanse. Men norske elever og studenter vil helst lære seg spansk.
Brøndbo, Stig
Publisert: 24.09.15 22:00 Oppdatert: 28.09.15 13:36

– Norske bedrifter er på jakt etter ansatte som har dobbelkompetanse: Språk og en annen yrkeskompetanse, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for NHO Kompetanse og utdanning. Foto: Stig Brøndbo

– Over halvparten av NHOs medlemsbedrifter vektlegger kompetanse i fremmedspråk ved nyansettelser. Tysk og polsk er viktige språk for våre bedrifter, viktigere enn både spansk og fransk, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for NHO Kompetanse og utdanning. Onsdag talte han på UiT Norges arktiske universitet til over 100 språklærere på Fremmedspråksenterets og UiT Norges arktiske universitets Språkkonferanse 2015.

 

Stort behov

Over 100 språklærer var samlet på UiT Norges arktiske universitet onsdag for å delta på Fremmedspråksenterets og UiT Norges arktiske universitets Språkkonferanse 2015. Foto: Stig Brøndbo

Når norske bedrifters behov for framtidig kompetanse formidles i media, er det ofte realfagskompetanse og folk med fagbrev det er fokus på.

– Men i tillegg til disse to gruppene, har vi et stort behov for flere med språk- og kulturkunnskap. Så kan man spørre seg hvorfor dette ikke står i jobbannonsene. Svaret vi får fra våre medlemsbedrifter er at de har gitt opp å få tak i språkkyndige fagfolk, sier Turmo. For NHO-direktøren er tydelig på at språkkunnskap alene ofte ikke er nok.

­– De aller fleste av våre bedrifter er små eller mellomstore bedrifter som ikke har rom til å ansette personer som kun har språk- og kulturkompetanse. De må kunne et annet fag i tillegg, sier Turmo.

 

Populært

Men mens næringslivet roper på flere som kan tysk og polsk, velger norske elever og studenter spansk både i grunnskolen på universitetet.

­– Spansk har vært mer populært enn tysk hos oss i flere år, noe som er et direkte resultat av at elever valgte spansk i grunnskolen eller på videregående, sier Cathrine Theodorsen, prodekan for utdanning ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT. For at studentene skal kunne velge tysk bør de ha tysk med seg fra den videregående skolen.

– Vi ser nå en svak økning i interessen for tysk i skolen, noe som kan føre til flere tyskstudenter hos oss om noen år, sier Theodorsen.

 

Tysk for næringslivet

Førstelektor ved lærerutdanningen på NTNU, Inger Langseth, mener lærerne må ta styringen over teknologien i språkfagene. Foto: Stig Brøndbo

De to siste årene har UiT tilbudt tysk for næringslivet – grunnleggende språklig og interkulturell kompetanse. Til våren blir tilbudet satt opp på nytt, sammen med videreutdanning innen tysk fagspråk. I tillegg har UiT tilbud om både årsstudium og bachelor i tysk, samt kurstilbud ved Tysk/norsk studiesenter i Kiel.

– Vi ser også på muligheten til å tilby en master i tysk innenfor lektorutdanningen, sier prodekan Theodorsen.

 

Teknologi

Den årlige språkkonferansen hadde i år fokus på språk og teknologi.

– Det har vært en teknologisk revolusjon innen språkfag, og vi må bruke de nye mulighetene til å utvikle enda bedre måter å jobbe med språkfagene på, sa leder for Fremmedspråksenteret, Steinar Nybøle i sin åpningstale. Han fikk støtte fra førstelektor ved lærerutdanningen på NTNU, Inger Langseth.

– Teknologien gir oss mange nye og spennende utfordringer, og det er vi som lærere som må ta styringen – ikke teknologien, mener Langseth.

Vi anbefaler