Barna er viktige på mekling
 |
| Illustrasjonsfoto: Colourbox |
Barn i mekling (BIM) er en modell som gir barna muligheten til å snakke og si sin mening om hvordan den nye hverdagen skal bli etter at mor og far har valgt å gå hver til sitt. I Norge er det pålagt at alle foreldre med barn under 16 år skal komme til mekling i forbindelse med samlivsbrudd. På Familievernkontoret i Tromsø har de tatt i bruk familierådsmodellen Barn i mekling, hvor også barna er med på mekling. Det er godkjent og sertifisert mekler Kirsti Linaker Sylvarnes glad for.
-Å ta barna med på mekling gjør en stor forskjell på meklingsarbeidet både for barna, foreldre og for mekler. Det å møte barna som meklingen handler om gir arbeidet en enda større mening og dimensjon. Å lytte til barna og ta de på alvor er veldig viktig. Barnas fortelling om hvordan de har det og hva de ønsker i forhold til avtalen som foreldrene skal lage, er en viktig del av arbeidet. Det å ha med barna i meklingen er en god måte å høre barn og derfor er BIM en metode som er veldig bra, understreker Linaker Sylvarnes.
Forventninger
Når barn tas med på mekling har de også forventninger, det kan være utfordrende for alle parter.
-På meg som mekler merker jeg at barns direkthet kan utfordre meg på godt og vondt. De sjekker ut hvem jeg er og de vil gjerne ha ærligheten min, jeg tenker at det er bra. Det er viktig at de forstår hvorfor de er der og at det ikke er noen skjult agenda. Jeg synes det er viktig å lytte langsomt nok sånn at jeg skjønner hva de inviterer til. Det er også viktig å prøve å forstå hva som ligger bak ordene og være fintfølende.
Dilemma
I mange tilfeller viser det seg at barna ofte nevner at katta eller hunden synes det er slitsomt å flytte mellom mamma og pappa, mens det egentlig er de selv som har det vanskelig. Innimellom kommer også mekleren opp i dilemma mellom barn og foreldre.
-Det er utfordrende dersom barna uttrykker ønsker og foreldrene ikke synes det er viktig nok. For eksempel at barna ønsker at de skal feire bursdag sammen og foreldrene ikke ser at de får det til. Da kjenner jeg det stikket. Eller at de vil bo litt mer hos den ene og har tanker om hvorfor, men ikke blir imøtekommet. Det er jo til syvende og sist foreldrene som bestemmer. Jeg har også hatt barn som har googlet barneloven. Det er mange opplyste barn som gir meklingen et spennende perspektiv, sier Linaker Sylvarnes.
Fint å få være med
Selv om ikke alle ønsker blir oppfylt og kanskje ikke alltid blir helt som barna ønsker opplever Linaker Sylvarnes at barna synes det er fint å få være med.
-Det virker som om barna synes det er fint å bli hørt av en nøytral part og at det er godt å snakke sammen om det som skjer. Det at det er brudd i familien er litt underkommunisert både i familien og generelt i samfunnet. Nå begynner det å bli mer tematisert og det blir en dreining i at man snakker med større åpenhet om det som tidligere var privat.
Frivillig
De er frivillig for barn å være med på mekling.
-Vi prøver å gi så god informasjon vi kan på telefon. I brosjyrer og i innkallingen står det at vi inviterer barn med. Vi håper at praksisen sprer seg og at barn også hører fra andre at de har vært på mekling og at det har vært greit.
Linaker Sylvarnes har sett økningen på deltakelse av barn fra de startet prosjektet.
-Vi har merket det på venterommet. Det er flere barn med og flere søsken. Nå har de fått stamplass og vi har tenkt at det er en verdi at barn høres. Det er kloke ting de kommer med.
Familievernkontoret i Tromsø hadde allerede god erfaring med å la barn delta i mekling før de ble med i forskningen på Barn i mekling modellen.
-Tidligere hadde vi også med barn i mekling, men da var det nok litt mer tilfeldig og sporadisk. Gjerne etter ønske fra foreldrene og gjerne etter to-tre samtaler. Det ble på et senere tidspunkt og da ble det litt sånn at de lurte på hvorfor for da var jo det meste avgjort. Det var nok ikke så systematisk som nå.
Forsker på modellen
RKBU Nord har nå samlet inn data fra fire familievernkontor som har deltatt i prosjektet Barn i mekling.
I dette prosjektet studeres meklingsmodellen "Barn i mekling". Kunnskap fra modeller som systematisk involverer barn i mekling er viktig som bakgrunn for vurdering og videreutvikling av både forskrifter og eksisterende praksiser som i større grad sikrer barns rett til å bli hørt i mekling.
I dette prosjektet studeres utfall, ressursbruk og brukertilfredshet ved anvendelse av meklingsmodellen “Barn i mekling”. Målet med studien er å få kunnskap om denne meklingsmodellen spesifikt, men også kunnskap om barns deltakelse som er relevant utover denne modellen.
Utvalg og metode
Fire meklingskontor deltar i datainnsamlingen: Harstad, Tromsø, Skien og Sandefjord. Informantgrupper: Barn i alderen 7 - 16 år, foreldre, meklere på familievernkontor. Det benyttes både kvantitativ og kvalitative metoder.
Les også:
-Enkelt og genialt, mener barneombud Anne Lindboe.
Filmpremiere om meklingsmodell
|
Barn i mekling (BIM) modellen:
Modellen er utviklet på Grenland familievernkontor av Gjertrud Jonassen som har lang erfaring med arbeid med barn og selv jobber som mekler. Barna blir da invitert til å komme sammen med foreldrene til første time. Mekler snakker først med barn og foreldre sammen. Det blir gitt inform asjon om meklingsprosessen, mekler snakker videre med barna alene (evnt. søsken sammen) Mekler snakker med barna med utgangspunkt i tre spørsmål: * Hva er det som skjer? * Har du noen ønsker/ budskap til dine foreldre? Barna blir ikke spurt om hvor de vil bo etter bruddet. Mekler blir enig med barna om hva som skal formidles videre til foreldrene. Dette formuleres skriftlig og omtales i modellen som barnets budskap. Meklingen fortsetter med foreldrene og starter med at mekler formidler barnas budskap. Foreldrene jobber videre med samværsavtale sammen med mekler. Til slutt blir barna hentet inn og får vite hva foreldrene har blitt enige om. Noen ganger er det behov for flere meklingstimer. Alle familier som er med i BIM-modellen får tilbud om evaluering etter 6 måneder. |
