Halvparten av oss forstår ikke helseinformasjonen
 |
|
Helsepersonell må individtilpasse helseinformasjon, mener stipendiat Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Jeg undret meg ofte over hvorfor voksne folk ikke fulgte opp den informasjonen som ble gitt på tannklinikken, sier universitetslektor ved Det helsevitenskapelige fakultet, Linda Stein.
Hun er utdannet tannpleier, og jobbet i flere år før hun begynte å forske på folks evne til å ta imot helseinformasjon fra tannhelsepersonell. Dette har ikke blitt gjort i Norge tidligere.
Dårlig forståelse gir dårlig tannhelse
– Hvis folk ikke forstår tilbakemelding fra helsepersonell, er dette viktig helsepolitisk. Det kan føre til økte kostnader for samfunnet og for den enkelte pasient, sier hun og nevner noe av det feilinformasjon kan føre til:
- Dårlig kunnskap om egen tannhelse
- Folk oppsøker ikke tannklinikken, eller de uteblir fra timeavtaler
- De får dårligere livskvalitet pga dårlig tannhelse
- De får kroniske sykdommer
– Studier viser sammenheng med forståelse av helseinformasjon og de ovenstående punktene, spesifiserer Linda Stein.
Internett gir feilinformasjon
En fersk EU-studie (Health Literacy Survey in the European Union) viser at kun 47 prosent av oss forstår helseinformasjonen vi blir gitt. Når vi ikke forstår helsepersonell, og i tillegg oppsøker helseinformasjon på nett på egenhånd, kan skaden bli verre.
– Dagens nordmenn googler helsespørsmål. Men på nettet finner de info med ulik grad av evidens, og de får problemer med å tolke informasjonen. De kan bli redde av publiserte bilder og skremselspropaganda, og vi vet at slikt deles raskt på sosiale medier, sier Stein og eksemplifiserer med vaksinasjonsmotstanden som har herjet landet, og nå skepsisen til å bruke fluor.
– Det er som å gå 40 år tilbake i tid da fluortannkremen ble innført, og det er derfor veldig viktig at helsepersonell får frem sitt budskap. De må sette av tid til å prate med pasienten, for pasienten er ofte feilinformert allerede før de oppsøker helsepersonell.
Slik gir man forståelig helseinformasjon
Hvordan får man pasienter til å forstå helseinformasjonen? Svaret er enkelt, men også vanskelig. Det krever nemlig god tid med pasientene.
– Ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven har enhver pasient krav på spesialtilpasset informasjon. Det holder ikke å få generell informasjon, som en ferdigkopiert stensil i hånda med oversikt over sykdommen, noe som ofte er standardprosedyren.
I Stein sin forskning delte hun 113 pasienter inn i to grupper. Den ene gruppa fikk vanlig standardinformasjon, og den andre fikk et helt eget skreddersydd opplegg.
– Siden ord kan bli vanskelig å forstå, brukte vi tannmodeller, beskrivende bilder og pasientenes egne røntgenbilder. Vi pekte, forklarte og var fokusert på å få en toveiskommunikasjon der pasienten selv fikk omtale egen tannhelse.
I tillegg fikk pasienten et håndskrevet brev etter besøket på tannklinikken. Der var det kun beskrevet noen få helsefremmende tiltak pasienten måtte gjøre hjemme, og hvorfor det var viktig at pasienten fulgte akkurat disse rådene.
Den vanskelige samtalen
Siden 50 prosent av oss ikke liker å være hos tannlegen, 20 prosent synes det er svært ubehagelig og 3 prosent har direkte tannlegeskrekk, er det viktig å tenke på hvordan en tannlege snakker med sin pasient.
– Halvparten av oss vil bare ut døra når vi sitter i tannlegestolen, og det er ikke den beste forutsetningen til å starte en kommunikasjon. Så tannlegen og tannpleieren må reise opp pasienten, ta av munnbindet og snakke med pasienten med respekt.
Mye bedre tannhelse
Resultatene til Stein viste at den pasientgruppen som fikk spesialtilpasset informasjon hadde mye større forståelse for egen tannhelse, samt at de var mye flinkere enn den andre gruppen til å følge tannpleieren/tannlegens råd.
– Ved oppfølging etter seks måneder så vi stor forskjell på gruppene, spesielt på tannkjøttbetennelse, sier Stein.
Også når det kom til plakk og tannhygiene var det en klar forskjell på de som hadde fått tilpasset informasjon og de som fikk generell informasjon.
Les også: Vi glemmer uten tenner
