Nordmenn iler til for å hjelpe skadde

15.07.15 Øvreberg, Elisabeth

Skulle du skade deg alvorlig, er det godt å vite at du mest sannsynlig har flinke hjelpere rundt deg.

– Det har ikke vært mye forskning på hva vanlige
folk gjør ved akutte situasjoner der fremmede
trenger førstehjelp, men studien vår viser at
Norge ligger langt framme i villigheten i
befolkningen til å utføre førstehjelp, sier
lege og førsteamanuensis Håkon Kvåle Bakke.
Foto: Elisabeth Øvreberg

Det viser nemlig studien til lege ved Helgelandssykehuset, Håkon Kvåle Bakke, som har sett på hva slags førstehjelp ”mannen i gata” gir når de plutselig møter en skadet person. 330 akutte skadesituasjoner i Troms og Finnmark ble studert – skader som ikke hadde medisinske årsaker.

– Det er snakk om ulykker. Alt fra trafikkulykker, store blødinger, til folk som har ramlet og slått seg kraftig, forklarer Kvåle Bakke som også er førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

God på førstehjelp

Han er svært fornøyd med at studien, som han har gjort sammen med blant annet Mads Gilbert, viser at i akutte situasjoner er innsatsviljen fra ”mannen i gata” stor – og imponerende god.

– Det har ikke vært mye forskning på hva vanlige folk gjør ved akutte situasjoner der fremmede trenger førstehjelp, men studien vår viser at Norge ligger langt framme i villigheten i befolkningen til å utføre førstehjelp.

Vi er faktisk så flinke i førstehjelp, at det var vanskelig å se forskjell på om den forbipasserende som satte i gang førstehjelp var helsearbeider eller ikke.

– Men vi så at de som hadde gått førstehjelpskurs gjorde det bedre enn de uten kurs. Førstehjelpskurs er svært viktig, også for helsepersonell som kanskje tror at de er godt skolert, sier Kvåle Bakke.

Studien hans er publisert i Acta Anaesthesiologica Scandinavica.

Svakest på nedkjøling

Der vi feilet mest, var ved forhindring av nedkjøling – hypotermi. 204 pasienter trengte forebygging av nedkjøling, og det var gjort korrekt av 62 prosent av de forbipasserende.

– Hypotermi er vanskelig å huske i ”kampens hete”, bemerker Kvåle Bakke og forteller at ved ¼ av tilfellene var heller ikke frie luftveier gjort riktig.

– Det riktige er å bøye hodet bakover. Løft haka til pasienten, forklarer Kvåle Bakke som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2013.

Les: Flest dør av skade i distriktene

Flest dør av skade i distriktet

Da forsket han på skader som førte til dødsfall, og funnene hans viste at flere dør etter skade i distriktet enn i urbane strøk.

De fleste dødsfall skjer på skadestedet, og de vanligste årsakene er:

  • brudd hos eldre (24 %)
  • selvmord (24 %)
  • trafikkulykker (15 %)

– Generelt sett så er det flest ulykker i distriktene. Her er det blant annet flere bønder og fiskere, og de har et risikabelt yrke. I tillegg er det lengre avstand til sykehus, og sykehusene i distriktene kan ha mindre ressurser, sa Kvåle Bakke til uit.no i 2013.

Doktorgraden hans viste at 83 prosent av de som dør av skade i Finnmark, dør på selve skadestedet. I grisgrendte strøk i Hordaland, dør 78 prosent på skadestedet .

– Når så mange dør på skadestedet, kan få reddes av helsevesenet. Tall viser at selvmord er den nest største årsaken til død av skade, så forebygging er viktig.

Les også: Videosamtale med 113 kan redde liv

Les også: Medisinstudentene sprer livreddende kunnskap

Les også: Når sekundene teller

Førstemann til trafikkulykke – tre trinn:

  • Sikre skadestedet og din egen sikkerhet. Husk å ta på deg refleksvest!
  • Varsle medisinsk nødtelefon 113
  • Dersom noen sitter bevisstløs i bilen, løft hodet på vedkommende opp i normal stilling, trekk kjeven fram for å sikre frie luftveier og lytt etter pust. Se også etter andre skader.

Kilde: Norsk luftambulanse

 

På Twitter   #norgesarktiske