Altalaksen lengter hjem fra havet

24.06.15 Ellen Kathrine Bludd
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Hver vår vandrer tusenvis av laks tilbake fra storhavet for å finne sin fødeelv. Mange av dem drar til Altaelva, og både sportsfiskere, hertuger og Kong Harald følger etter.

Artikkelen ble først publisert i Labyrint Nr. 2 2015

Jakten på laksen er i gang i Altaelva. Far Knut Flage fører tradisjonen videre til sin sønn, Kristian Blomkvist Flage. Men hvordan lever laksen før den havner på kroken? Forskere ved UiT satelittmerker laksen for å finne det ut.                     Foto: Audun Rikardsen

Årets laksefiske har nettopp startet i Altaelva, og folk strømmer til. Lokalbefolkningen fisker ganske fritt i tiden mellom 1. juni og sankthans. Etter dette er det loddtrekning på 600 laksekort blant flere tusen håpefulle. Kong Harald og hertugen av Roxburghe med familie får spesialkort. Hertugens familie har fisket i Altaelva i mer enn 150 år, selv om River Tweed, en av verdens beste lakseelver er rett utenfor døra til slottet deres i Skottland. 

Hertugen returnerer altså til sin barndoms elv, ikke ulikt det laksen selv gjør.

Hos den nord-atlantiske laksen, Salmo salar, kommer nemlig den store feite laksen tilbake fra storhavet og bytter plass med den lille uerfarne laksen (smolten) på vei til havet for første gang. Det er tryggere i Altaelva, men mindre mat. I havet er det mye å spise, men også mange som vil spise dem. Hvordan forbereder smolten seg til et liv i saltvann? Og hvor drar egentlig laksen når den er ute på sin lange vandring? Forskere ved Institutt for arktisk og marin biologi jobber med å finne svar på en rekke spørsmål om laksens mystiske reise.

Lys og salt

Laksen er en anadrom fiskeart, noe som vil si at den lever deler av sin livssyklus i både ferskvann og saltvann. Dette krever enorme tilpasninger rent fysiologisk. Eggene klekkes og lakseyngelen lever mange år i elva, før den gjennomgår en fysiologisk prosess kalt smoltifisering som klargjør den for en lang vandring og et liv i saltvann. Forskerne David Hazlerigg og Even Jørgensen har sammen med skotske forskere for første gang demonstrert at gener som kontrollerer hormonet tyroksin spiller en viktig rolle i denne forvandlingen. Tyroksin i hjernen og gjellene på laksen blir stimulert av lengden på dagslys om våren, mens salt stimulerer hormoner i gjellene når den unge laksen kommer til havet. Det er altså lyset som er med på å fortelle laksen når det er på tide å dra, og til å stimulere fysiologien slik at den kan overleve i storhavet.

Følger laksens reise

I havet er det mat og vekst som står på agendaen til altalaksen. Forsker Audun Rikardsen har drevet prosjektet SALMOTRACK med fokus på å kartlegge laksens vandring siden 2007. Han og kolleger har merket laks med satellittmerker som faller av og gir opplysninger om geografisk posisjon, dybde, temperatur, og lys. De har faktisk observert altalaks så langt nord som utenfor Svalbard og i øst ved Novaja Semlja.

– Men den nordligste laksen som noen gang er observert på 80 grader nord, kom fra Danmark, sier Rikardsen.

Etter det store etegildet i havet begynner altalaksen å lengte hjem. Men havet er farlig, og kun de aller sprekeste og heldigste laksene overlever og returnerer til Altaelva for å gyte, etter et eller flere år til havs.

– Bare tre til seks prosent av all laks «feilvandrer» til en annen elv enn sin egen fødeelv, så her snakker vi høy presisjon. Dette er med på å bevare unike adapsjoner til hver enkelt elv. Bare altalaks er altalaks, mener Rikardsen.

Miljøindikator

Han forteller også om hvilket potensial laksen har som miljøindikator.

– Når laksen kommer tilbake til elva kan vi telle dem og se hvor mye den har vokst. Dette er helt umulig med marin fisk. Når vi også vet hvor den har vært i havet, kan vi si noe om miljøtilstanden i de ulike områdene i havet. Dersom vi også vet noe om miljøtilstanden og hvor mange byttedyr som er tilgjengelig i de ulike områdene i havet, kan vi også bli bedre til å forutsi hvor mange laks som kommer tilbake til elva. Samt om det blir en god eller dårlig laksesesong. Kun mellom en til fem prosent av all villaks som svømmer til havet kommer tilbake, og det skal lite til for at enda færre returnerer til sine elver, sier Rikardsen.

Menneskelig påvirkning som lus fra lakseoppdrett, rømt oppdrettsfisk, vannkraftverk og bifangst kan dermed ha stor effekt på laksen i elvene våre ved at dødeligheten blir enda høyere.


– Ring meg

Mange doktor- og mastergrader har blitt til gjennom SALMOTRACK. Stipendiat Jon Fredrik Strøm jobber nå med en doktorgrad hvor han ønsker å finne ut hva laksen gjør hele året. Til nå har de mest opplysninger om høsthalvåret siden satellittmerkene faller av fisken rundt juletider. De siste tre sesongene har imidlertid prosjektet brukt merker med samme teknologi som satellittmerkene, og de logger data hele året. Det gir John Fredrik data når laksen kommer tilbake til elva og blir fisket opp. Rikardsen og Strøm og andre gode hjelpere har nylig merket 144 laks i Altaelva med de nye merkene. De håper nå at sportsfiskere slår på tråden om de får en merket laks på kroken.

– Det svømmer altså nå 144 laks med mitt privatnummer på seg, så hvis noen er interessert i å få tak i denne travle forskeren er det bare å sørge for å få en merket laks på kroken, avslutter Audun Rikardsen.

På Twitter   #norgesarktiske