Verdifull fysioterapiopplæring på virkelige barn
 |
|
– Vi er mange her som ikke har erfaring med unger, så å kunne møte unger på denne måten er et privilegium. Vi får se, instruere, håndtere og lære. Jeg vet ikke om andre studiesteder som tilbyr det samme, sier fysioterapistudent Lise Pedersen (19). Foto: Elisabeth Øvreberg |
– At barna kommer hit til oss studentene er kjempebra. Vi kunne ikke bedt om mer, sier fysioterapistudent Lise Pedersen (19).
Nylig hadde hun og medstudentene på første året fysioterapi flere hele uker med babyer og unger på timeplanen. I stedet for å kun måtte lese om barns motoriske bevegelse og utvikling, fikk studentene besøk av alt fra foreldre med små babyer på åtte uker, til barnehage- og skolebarn som kunne løpe rundt i en gymsal. Ungene fikk utfolde seg foran studentene for å vise motorikk og bevegelsesmestring.
– Vi er mange her som ikke har erfaring med unger, så å kunne møte unger på denne måten er et privilegium. Vi får se, instruere, håndtere og lære. Jeg vet ikke om andre studiesteder som tilbyr det samme. Flere fysioterapiutdanninger jeg har hørt om har ikke praksis på barn i det hele tatt, legger Pedersen til.
Best i landet
Dette er ikke første gang studentene ved UiT får besøk av unger. Sammen med Tromsø kommune, som er en av UiTs største praksisarena innen fysioterapi, har man hvert år arrangert et slikt tilbud.
Studentene er tydeligvis fornøyde med læringsmetoden. Det viser i alle fall studentbarometeret der alle studentene i Norge skulle gi karakter til sitt studie. Fysioterapiutdanningen i Tromsø kom best ut, og studiet fikk bedre score enn landsgjennomsnittet på alle punkt.
– Jeg er ganske sikker på at dette er et av flere eksempler som kan forklare hvorfor vi skårer så godt på studentbarometeret, sier Åse Bårdsen, universitetslektor og ansvarlig for undervisningsopplegget.
Fra teori til praktisk håndverk
Hun mener det å kunne lære faget sitt på virkelige mennesker gir studentene langt bedre forståelse og kunnskap. Fysioterapi er nemlig ikke bare teori, men også et praktisk håndverk.
Fysioterapeut Tor Ketil Hågland fra Tromsø kommune er enig. Både Bårdsen og Hågland har begge 20% såkalte «kombistillinger» som har som mål å fremme samarbeid mellom studie og praksis, og skape praksisnær undervisning. Å få barn til universitetet er et eksempel på hvordan kombistillingene er med på knytte utdanninga og praksisfeltet tettere sammen.
 |
|
– Det er viktig at studenter ser og erfarer hva som er normalmotorikk for å lettere se hva som er utenom det vanlige, sier fysioterapeut Tor Ketil Hågland fra Tromsø kommune. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Mange barn har behov for fysioterapi
– Det er viktig at studenter ser og erfarer hva som er normalmotorikk for å lettere se hva som er utenom det vanlige, sier Hågland.
Selv har han jobbet med barnefysioterapi i 15 år, og han forteller at bare i Tromsø er det over 20.000 barn og unge. Når man vet at 2-3 prosent av befolkningen har en funksjonshemming, tilsvarer det flere hundre barn med behov for fysioterapi.
– Noen av de største pasientgruppene er premature barn, barn med Cerebral Parese, ulike syndromer, muskelsykdommer og barneleddgikt.
Viktig med god kunnskap i distriktene
Hågland poengterer at det er spesielt viktig at fysioterapeuter i distriktene blir gode på den yngste pasientgruppen i samfunnet.
– Å være fysioterapeut i en liten kommune innebærer krav om faglig kompetanse ovenfor hele befolkningen, også barna. Ofte er fysioterapeutene på små steder alene i sitt fagfelt, og da må de være som poteten: Kunne brukes til alt, smiler han.
