Sammenslåing av HiN, HiH og UiT er et godt svar på regjeringas mål
Onsdag 25. mars la regjeringen fram den nye stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren.
Målene med strukturreformen er utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk.
Derfor vil regjeringen samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Så langt foreligger det planer fra sektoren selv at 14 høyskoler og universiteter skal bli slått sammen til fem.
– Norge må skape nye arbeidsplasser, sikre innovasjon og løse de store utfordringene innen helse, skole og velferd. Den nye strukturen vil gi grunnlag for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
– En viktig avklaring
– Meldingen er en viktig avklaring av at regjeringen vil gjennomføre de sammenslåingene som allerede er ønsket fra høgskolenes og universitetenes side. Vi mener at en sammenslåing av Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og UiT er et godt svar på regjeringens mål med endring av struktur; sammen kan vi utvikle utdanning og forskning med enda høyere kvalitet, og bygge mer robuste fagmiljø, sier rektor Anne Husebekk.
– Nord-Norge er en region i vekst. Da må vi levere det arbeidslivet og våre studenter har behov for. Det er bra for Nord-Norge at den samiske høgskolen bevares og at både UiT og UiN blir styrket ved fusjoner, mener Husebekk.
– Sammenslåinger er krevende for alle som er involvert. Vår erfaring så langt er at den positive effekten for kvalitet og gjennomslagskraft er så stor at det er verdt innsatsen, avslutter rektor Anne Husebekk.
Kvalitetskriterier
I Stortingsmeldingen beskrives et sett kriterier for å vurdere kvaliteten på institusjonene.
– Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Røe Isaksen.
Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når det skal vurderes om flere institusjoner bør slås sammen. I tillegg vil regjeringen også skjerpe kravene for å kunne bli vitenskapelig høyskole eller universitet.
Arbeidet med å bygge strukturen for å sikre morgendagens kunnskapssamfunn er ikke over med denne meldingen til Stortinget. Flere institusjoner er fortsatt sårbare alene.
Kunnskapsdepartementet vil derfor fortsette dialogen med flere av institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høyskolesektoren.
Stortingsmeldinga legges frem for Kongen i Statsråd fredag 27. mars. Den vil da bli publisert på regjeringen.no.
 |
| Kart over forslag på sammenslåinger i sektoren. 14 institusjoner kan bli til fem, hvis dette blir en realitet. Illustrasjon: Kunnskapsdepartementet |
