Prisdryss på årsfesten
 |
|
Rolf Anker Ims får pris, sammen med Nigel Gilles Yoccoz. Foto: Ellen Kathrine Bludd |
Forsknings- og utviklingsprisen går i år til professor Rolf Anker Ims og professor Nigel Gilles Yoccoz ved institutt for arktisk og marin biologi, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
I begrunnelsen står det at de er viktige bidragsytere for å fremme forskning og forskningsbasert undervisning og at de «bidrar til å gjøre sin forskningsgruppe til en attraktiv samarbeidspartner både nasjonalt og internasjonalt – særlig innenfor et viktig og prioritert forskningsfelt som klimaendringers virkning på økosystemene i nordområdene».
Innstillingskomiteen uthever også at Ims og Yoccoz har markert seg ved å utvikle modeller og studiedesigner som tillater komparative analyser av data innsamlet over store geografiske områder og/eller lange tidsrom for å belyse effekter av klimaendringer på arktiske økosystemer:
«Ims og Yoccoz har stått for flere større vitenskapelige gjennombrudd i sin nordområdeforskning de seneste årene og sammen utgjør de den mest kompetente konstellasjonen innen økologi og evolusjonsbiologi i Norge.»
Ims og Yoccoz var ikke selv til stede for å ta imot prisen, og har heller ikke vært tilgjengelig for en kommentar. Instituttleder Geir Rudolfsen tok imot prisen på deres vegne.
Klokskap og engasjement
Utdanningsprisen går til prodekan Inger Njølstad ved Det helsevitenskapelige fakultet.
 |
|
Inger Njølstad ankom utdelingen på krykker. Foto: Lars Åke Andersen |
Begrunnelsen er at hun over en lang periode har satt utdanningskvalitet, tverrprofesjonell utdanning og utdanningsforskning på agendaen. Hun har stått på sammenhengende i flere tiår og bidratt til å jobbe frem ulike tiltak for heving av utdanningskvalitet ved fakultetet. Hun ledet revisjonsprosessen ved medisinstudiet, og har i samarbeid med ansatte og studenter skapt et studium som er innovativt og nyskapende, og som kopieres av andre medisinerutdanninger. Njølstad har også arbeidet for å få etablert en enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling og har hatt en sentral rolle i søknaden om å etablere et Senter for fremragende utdanning.
«Hennes innsats har, gjennom utvikling av gode strukturer, kommet mange andre studietilbud innen helsefagene til gode», står det i begrunnelsen.
– Jeg synes det er veldig hyggelig å få en slik utmerkelse og setter stor pris på det. Jeg har jobbet med studieplaner og undervisning i mange år og mener det er viktig og bra at universitetet verdsetter utdanning med en egen pris, sier Njølstad.
Hun legger til at hun er avhengig av andres innsats for å kunne gjøre forbedringer innen utdanning.
– Det gjelder både lærerne, som skal utføre arbeidet, en studieadministrasjon som støtter opp under å forbedre undervisningen og dekanen som støtter ulike tiltak. Lederstøtten er avgjørende for å få gjennomført dette i praksis, sier Njølstad.
I tillegg er studentenes rolle viktig, mener hun:
– De er konstruktive og aktive medspillere.
Produktiv, kreativ og innovativ
Årets formidlingspris går til professor Audun Rikardsen, ved institutt for arktisk og marin biologi, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
– Jeg er ekstremt fornøyd med å få denne prisen. Det gir en ekstra motivasjon for å jobbe videre med formidling å få en sånn påskjønnelse, sier Rikardsen.
 |
| Audun Rikardsen får formidlingsprisen. Foto: privat |
Innstillingskomiteen skriver dette om hvorfor han får prisen:
«Audun Rikardsen en svært aktiv forsker med høy vitenskapelig produksjon, som over lang tid har hatt et bevisst og aktivt fokus på formidling av sin forskning ut over den vitenskapelige arena. Han besitter en sjelden evne til å formidle forskningen i mange kanaler. Rikardsen har satt en ny standard for forskningsformidling: Formidlingen hans er produktiv, kreativ og innovativ. Rikardsen behersker de tradisjonelle formidlingskanalene godt, herunder TV, radio, aviser og foredragsvirksomhet. Han benytter i tillegg nye og spennende kanaler, som dokumentasjonsfilm, barnelitteratur og fotografi. Dette gjør at han når ut til stadig nye publikumsgrupper. Bruken av fotografi er særlig godt tilpasset vår tids visuelle verden, og dette gir ham stor gjennomslagskraft i media. Rikardsen har mottatt flere priser for sin forskning og for sin formidling. Han har gitt et vesentlig og positivt bidrag til en allmenn profilering av UiT, sitt fagfelt og av betydningen av forskning for samfunnet.»
Rikardsen har også vunnet flere priser for sine bilder, både nasjonalt og internasjonalt. Han mener en av nøklene til at han har lykkes med sin formidling, er nettopp bildene.
– Jeg er mye i kontakt med media, som er veldig visuell og vil ha gode bilder. Jeg er blitt bevisst på hvor mye makt et bilde har til å fortelle en historie og sørger for å ha gode bilder å lokke media med. Min oppfordring til andre forskere er å ta med seg kamera og tenke bevisst på det, stoppe opp innimellom og ta fotopauser. Det er mitt enkleste fototips, sier Rikardsen.
Selv mener han at formidling ofte kommer i skyggen av å skulle publisere vitenskapelige artikler. Men han synes det er vel så viktig å spre kunnskapen til folk flest.
– Forskningen har liten verdi hvis man ikke formidler den til massene. Slik formidling er veldig givende, man når flere personer og får ofte mer repons når man formidler sine forskningsresultater, sier han.
 |
|
Noen av prisvinnerne og noen stedfortredere. Forskerne ved UiT er travle, så ikke alle kunne ta imot prisen personlig. Foto: Torbein Kvil Gamst |
Leverens viktige rolle
Innovasjonsprisen går til professor Bård Smedsrød ved institutt for medisinsk biologi, Det helsevitenskapelige fakultet.
 |
| Bård Smedsrød får innovasjonsprisen. |
– Det er hyggelig å se at universitetet mener alvor når de har lagt inn innovasjon som en del av strategien. Det er blitt et mye bedre miljø for å føre forskningsteknologi ut fra akademia til en bedriftsidé nå enn det var tidligere, sier Smedsrød.
Han er gründer for bedriften D’Liver, som er tuftet på hans mangeårige forskning på leverens funksjoner. For at nye biofarmasøytiske legemidler skal ha effekt, og for å unngå skader på leveren, er det viktig at de ikke hoper seg opp der, og dette er kunnskap som er viktig å formidle til legemiddelfirmaer. D’Liver kan analysere og finne ut hvordan opptak av medisiner skjer og gi råd om hva man bør gjøre for å få legemiddelet gjennom leveren. Bedriften har også utviklet ny teknologi som er i ferd med å patenteres. D’Liver ble etablert i samarbeid med institutt for biologi og Norinnova og har vært tilknyttet Handelshøgskolen i Tromsøs masterstudie «Business Creation and Entrepreneurship».
«D’Liver er med andre ord et «ektefødt barn» av UiT. Bedriften har nå fire ansatte, en rekke investorer og flere store legemiddelfirma som kunder og er i ferd med å befeste sin posisjon i markedet. D’Liver ville aldri sett dagens lys uten Smedsrøds evne til å se sin forskning i et kommersielt perspektiv», står det i begrunnelsen.
Smedsrød mener det gir en god pekepinn på om det man forsker på er direkte interessant for samfunnet rundt, når storindustrien er villig til å betale for det.
– Det betyr at de har tro på tjenestene og teknologien og er den sikreste indikatoren på om det man gjør er nyttig og viktig. Denne innovasjonsprisen setter innovasjon på dagsorden på linje med forskningsoppdraget og undervisningsoppdraget, sier han.
Økt andel av kvinner
Professor Hege Brækhus ved Det juridiske fakultet får årets likestillingspris.
 |
|
Hege Brækhus vant likestillingsprisen. Foto: Lars Åke Andersen |
Brækhus har hatt et likestillingsperspektiv i sin forskning siden hun skrev en artikkel om uførepensjon for husmødre i 1998. Hun avla doktorgraden i jus over samme tema i 1996.
– Jeg er veldig glad for å få denne prisen og synes det er en ære. Det har skjedd store forandringer på universitetet de årene jeg har vært her, med tanke på likestilling. Vi har oppnådd mye, sier Brækhus.
Hun trekker blant annet fram mentorprosjektet, som har pågått siden rundt 2000, der formålet er å få fram flere kvinnelige professorer.
– Jeg har selv hatt en mentor, som bidro til at jeg ble professor, og jeg har vært mentor selv. Disse mentorprogrammene er utrolig effektive og en fornøyelse å jobbe med, sier Brækhus.
I begrunnelsen står det at hennes mange artikler om likestilling og et utall konferansebidrag «vitner om et stort engasjement for emnet. Hun har etablert og hatt fagansvar for spesialfaget Diskrimineringsrett. Brækhus har hatt en rekke likestillingsrelaterte verv, og har blant annet vært medlem av Klagenemnda for likestilling, arbeidsgruppen for utredning av kvinne- og kjønnsforskning i NFR, regjeringens likelønnskommisjon og regjeringens diskrimineringslovutvalg samt sittet i styret for Kvinnforsk. I vervet som dekan på Det juridiske fakultet har hun gjennom flere perioder bidratt til å øke andelen kvinner tilsatt på fakultetet. Hege Brækhus har vist et stort engasjement for likestilling gjennom hele sin karriere og har stor gjennomslagskraft både nasjonalt og internasjonalt.»
Brækhus mener det er viktig å fortsette å ha fokus på likestilling, selv om utviklingen går riktig vei i mange sammenhenger.
– Det er fortsatt mange problemstillinger knyttet til kjønn i samfunnet, som likelønn og vold i nære relasjoner. Her har vi veldig lang vei å gå, sier hun.
50 000 kroner
Innstillingskomiteen har bestått av Wenche Jakobsen (leder), Kenneth Ruud (vara), Wenche Kjempenæs, Arnfikk Sundsfjord, Sonni Olsen (vara), Morten Hald (vara), Stein-Gunnar Bondevik, Randi Abrahamsen (vara), Daniel Hermansen, Saia Stueng, Ida Sandvik (vara) og Mats Beldo (vara).
Det kom inn til sammen 29 nominasjoner til de fem prisene. Hver pris er på 50 000 kroner, samt et diplom.
