Fanger ryper med ord
 |
| – Det er en stor anerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort, og det gleder ekstra at det er en vitenskapelig pris, sier Harald Gaski, førsteamanuensis ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo |
Han er gitt ut mer enn 20 bøker og har tidligere mottatt flere priser for sine bøker og sitt arbeid, inkludert den nordiske «Gollegiella»-prisen (gullspråket). Men da Harald Gaski fikk beskjed om at han i år mottar «Vaartoe/CeSam:s vetenskapliga pris», smilte han ekstra bredt.
– Det er en stor anerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort, og det gleder ekstra at det er en vitenskapelig pris, sier Harald Gaski, førsteamanuensis ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet.
Internasjonal profil
I over 30 år har han forsket på og formidlet samisk litteratur. I begrunnelsen for prisen heter det blant annet at «Gaski har byggt upp ämnet samisk litteratur vid UiT Norges arktiske universitet och är en framträdande profil internationellt inom fältet. Han har en omfattande vetenskaplig produktion, både nationellt och internationellt, som visar på en mångfasetterad och bred kompetens».
– Jeg er engasjert og jeg liker å formidle. Det artigste med å finne ut noe nytt, er å kunne fortelle det videre. Prisen gir en ekstra motivasjon til å fortsette arbeidet mitt, sier Gaski.
Akkurat gammel nok
Interessen for det samiske språket og kulturen mener han kommer av at han er akkurat så gammel som han er, eller som 59-åringen sier det:
– Hadde jeg vært yngre, ville jeg ikke fått den samiske fortellertradisjonen, mytene og ordspråkene som en del av oppveksten. Hadde jeg vært eldre, hadde jeg ikke fått anledning til å studere ved universitetet, ei heller fått jobbe for å fremme samisk språk og litteratur.
Ordspråk
 |
| Sametingspresident Ailo Keskitalo gleder seg over at det er nettopp Harald Gaski som får årets pris. Foto: Stig Brøndbo |
Men nettopp fordi han er så gammel som han er, husker han at diskusjonene med sin mamma alltid tok slutt når hun siterte et samisk ordspråk.
– Når ordspråket var nevnt, var diskusjonen over. Det var livsvisdom samlet gjennom mange generasjoner, servert i kortform. Det var punktum i diskusjonen, sier Gaski.
I 2009 redigerte han boken «Tiden er et skip som ikke kaster anker», en samling samiske ordtak med forklaringer og norsk oversettelse. Han mener ordspråkene er viktige å ta vare på for å forstå, bevare og utvikle den samiske kulturen, og han tenker at de kan fungere også som veivisere i forskjellen mellom samisk og norsk kultur.
– I Norge sier vi «borte bra, men hjemme best», på samisk sier vi at det er bedre å være på reise enn å være i ro, sier Gaski. På kontordøren står det ofte en gul lapp med beskjed om at litteraturforskeren er på reise, invitert på konferanser rundt om i verden.
Forskjellig
Førsteamanuensisen bruker også ordspråk når han skal forklare hvordan man ser ting forskjellig med samiske og norske briller.
– På norsk sier man at «stille vann har dypest grunn». Det betyr at de som er litt tilbakeholdne har mest å komme med. På samisk heter det at det er grums i det stille vannet, og at vi derfor skal være skeptiske til de som ikke sier så mye, for i samisk tradisjon er det slik at den som tier samtykker ikke, sier Gaski.
Poetisk
Selv sier han mye – hele tiden – og mener at det er et direkte resultat av å ha vokst opp i en muntlig fortellerkultur i Tana.
– Det samiske språket er så rikt. Mange kjenner til at vi har flere hundre ord for snø, at det historisk sett i det gamle fangstsamfunnet var viktig å kunne si nøyaktig om snøen bar ulven eller ikke. Men tenk at vi har rundt 60 samiske verb for det å gå, verb med estetiske nyanser for hvordan vi går. Språket er poetisk, levende, lekent og vakkert, mener Gaski.
Ryper
Førsteamanuensisen peker også på sin samiske bakgrunn for å forklare sin akademiske iherdighet.
– Min pappa døde tidlig, så ferdighetskultur-oppdragelsen fikk jeg fra min onkel. En gang da han skulle lære meg å sette rypesnarer, mente han at jeg ikke fulgte godt nok med. Han skjønte at jeg kom til å vokse opp i en tid hvor det å fange ryper ikke kom til å bli avgjørende for hvordan jeg kom til å få det. Men han mente at dersom man skulle lære noe, så skulle man lære det ordentlig. Derfor underviste han meg grundig i å sette snarer, og selv om jeg ikke har fanget ryper på gammelmåten, har jeg teoretisk brukt hans livsvisdom fra generasjoner tilbake til å fange ord. Jeg har fanget ryper med ord, sier Gaski.
Fornøyd president
 |
| Leder ved Institutt for kultur og litteratur ved UiT Norges arktiske universitet, Ketil Zachariassen, mener det er svært gledelig at Gaskis store innsats for samisk forsking og samisk som vitenskapsspråk blir hedret. Foto: Stig Brøndbo |
| . |
Også Sametingspresident Ailo Keskitalo gleder seg over at det er nettopp Harald Gaski som får årets pris.
– Det er flott at hans langvarige arbeid innenfor forskning og formidling av samisk språk og litteratur anerkjennes på denne måten. Hans bidrag er mangesidige, både gjennom akademia, forlagsvirksomhet, organisasjonsarbeid og samfunnsdebatt. Jeg håper han tar prisen som en oppfordring til fortsatt innsats, sier Keskitalo.
Ytterst aktiv
Leder ved Institutt for kultur og litteratur ved UiT Norges arktiske universitet, Ketil Zachariassen, mener det er svært gledelig at Gaskis store innsats for samisk forsking og samisk som vitenskapsspråk blir hedret.
– Gaski er en ytterst aktiv forsker og formidler, som bidrar på ulike nivå og i ulike sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. På UIT har Gaski gjennom en årrekke vært en pådriver for forsking på samisk litteratur og kultur, på utvikling av samisk som vitenskapsspråk. Vi er stolt og glad for at Gaski har fått prisen. Prisen er også en fjær i hatten til UIT og viser at satsinga på samisk forsking har gitt resultater, sier instituttlederen.
Prisen er på 25.000 kroner og blir formelt tildelt Harald Gaski ved Umeå universitet 30. mai.
