Nye data om havbunnen langs kysten av Troms

26.02.15 Vibeke Os

Geolog Kjetil Indrevær har undersøkt jordskorpas sprekkdannelser og hvordan formasjoner på havbunnen henger sammen med landskapet på land.

For 300 mill år siden startet en prosess (rifting) der Grønland ble revet løs fra Skandinavia og verdens kontinenter startet på reisen til hvor vi finner dem i dag. I denne prosessen ble også kysten utenfor Troms formet og man kan i dag finne strukturer både på land og til vanns som kan knyttes til denne riftingen. Prosessen foregikk i flere faser og resulterte blant annet i sprekkdannelser og forskyvning av steinmassiver.

Fortsettelse av et arbeid der hele kysten utenfor Nord-Norge skal kartlegges

3D kart av havorådet rundt Vengsøya
Øvre og nedre del av illustrasjonen viser henholdsvis topografisk- og tredimensjonalt kart over Vengsøya og havbunnen vest for øya. Her kan vi tydelig se buede, parallelle bergformasjoner som indikerer at dette området har blitt presset sammen. Denne sammenpressingen skjedde lenge før riftingen startet, men bekrefter at strandflaten består av de samme bergartene som finnes på land. De tre profilene i midten av illustrasjonen viser bunnprofilene i rette linjer fra henholdsvis A-A’. B-B’ og C-C.

– Formålet med prosjektet har vært å øke forståelsen vår av hvordan rift-relaterte strukturer på land henger sammen med rift-relaterte strukturer ute på sokkelen og hvordan de ble dannet. Tilsvarende arbeid har vært gjort utenfor Nordland og dette er en fortsettelse av dette arbeidet, denne gangen med fokus i Troms, forklarer Indrevær.

– Dette er informasjon som også oljeselskaper er interessert i med tanke på muligheter for oljefunn i Barentshavet.

Feltstudier på land kombinert med seismikkdata til havs
I løpet av dette studiet har Indrevær tolket seismiske data og studert detaljerte havbunnskart og geomagnetiske* målinger på den grunne sokkelen. I tillegg har han utført feltarbeid på land, der studier av stein og steinformasjoner på øyene utenfor Troms har vært en del av kartleggingen.

Spennende funn vest for Vengsøya
– Mitt favorittfunn er de strukturer vi har funnet på havbunnen vest for Vengsøya, forteller Indrevær. Der ser vi tydelige tegn på sprekkdannelser og deformert fjell tilsvarende det vi kan finne synlig på land på Vengsøya. Dette gjør at vi med stor sikkerhet kan si at strandflaten består av de samme bergartene som de vi finner på land.

Urgamle bergarter dannet på 10 km dybde under høyt trykk for over 200 mill år siden
Strandflaten utenfor Troms består stort sett av urgamle bergarter, de samme som finnes på land i vest-Troms. Både strandflaten, sokkelen og øyene i Troms er kuttet av soner med oppknust stein som skiller blokker av fjell som gled i forhold til hverandre da jordskorpa sprakk opp.

Undersøkelsene av disse sonene på land har vist at de ble dannet på ca. 10 km dybde under høyt trykk og at denne oppsprekkingen av jordskorpa på land stanset for mer enn 200 mill år siden, samtidig fant forskerne at denne aktiviteten forflyttet seg lenger ut på sokkelen de neste 50 mill år.

Indrevær protrett
Kjetil Indrevær er fra Skjetten utenfor Oslo og startet sin utdannelse med en Bachelor i Geofag ved UiO, før han fortsatte med Master og doktorgrad i Tromsø.

Ansatt i DONG E&P som nærings-PhD
Tittel på doktorgradsarbeidet var:“ Post-Caledonian brittle fault zones along the SW Barents Sea Margin - Onshore-offshore margin architecture and fault rock-forming conditions”, og ble forsvart 13. November 2014. Veiledere under arbeidet var Steffen G. Bergh og Holger Stunitz fra institutt for geologi, UiT, og Arild Ingebrigtsen fra DONG E&P Norge.

Indrevær har i prosjektperioden vært ansatt som nærings-PhD i DONG E&P Norge med støtte fra Forskningsrådet.

*Geomagnetisk måling: Måling av variasjoner i grunnens magnetisme. Variasjoner i magnetismen styres blant annet av hva slags bergarter grunnen består av og ved hvilket dyp de ligger. Dermed kan målingene brukes som et verktøy til å kartlegge strukturer i undergrunnen.

På Twitter   #norgesarktiske