De nye polarheltene
Artikkelen ble første gang publisert i Labyrint nr. 2, 2009
Vakre skapninger på havbunnen kan ha nyttige, medisinske egenskaper. Foto: Erling Svenson |
Norskehavet og Barentshavet. Kalde og gufne steder på overflaten, desto mer krevende på havbunnen. Her holder de til; verdens tøffeste organismer, de nye polarheltene. Et liv helt ned mot frysepunktet gjør at organismene må jobbe mye hardere for å overleve. Hvert protein i disse organismene er 50-500 ganger mer aktiv enn tilsvarende proteiner lenger sør, forteller Trond Jørgensen, professor ved Universitetet i Tromsø og direktør for MabCent.
Les også: Jakten på legemidler fortsetter
MabCent er et senter for forskningsdrevet innovasjon. Her legges heltene under mikroskopet og forskerne leter etter de kjemiske forbindelsene, molekylene, som gjør at organismene mestrer de ekstreme forholdene på ishavsbunnen. Molekylene er meget verdifulle, og noen av dem skal bli virkestoffer i fremtidens medisiner.
– Blir du syk om ti år, kan det utmerket godt være molekyler fra nord som hjelper deg å bli frisk, sier Jørgensen.
Mer potent enn søringer
Marin bioprospektering er i ferd med å bli et velkjent begrep. Det beskriver prosessen med å hente ut kjemiske forbindelser fra organismer i havet. Forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø har i over 25 år studert blant annet enzymer fra kuldetilpassede organismer og utviklet en unik kompetanse på området.
Trond Jørgensen har ledet MabCent. Foto: Karine Nigar Aarskog |
– Biokjemien hos disse organismene ser noe annerledes ut enn hos tilsvarende organismer i varmere strøk. Organismene som fungerer ned mot frysepunktet, produserer molekyler som generelt er meget potente. Mange av disse organismene har utviklet seg gjennom 600-700 millioner år og tilpasset sin biokjemi for å beskytte seg mot bakterier, virus og rovdyr og for å kjempe til seg den plassen på den steinen hvor de ønsker å tilbringe sin tilværelse, sier Jørgensen.
– De organismene som finnes på havbunnen utenfor Svalbard i dag, har utviklet den rette overlevelsesstrategien. Alle biologiske synteser er energiavhengige. Ved lave temperaturer går prosessene saktere. Derfor må de nordlige organismene utvikle molekyler som er potente nok til å gjennomføre prosessene selv ved lave temperaturer, samtidig som de beskytter organismen mot fare. De nordlige organismene må derfor forholde seg til et ekstra seleksjonsledd, en ekstra ufordring, for å overleve, forklarer Jørgensen og legger til:
– Jeg kan ikke bevise at det er derfor de nordlige organismene er tøffere, men det virker som en rimelig teori.
Kan kurere kreft
Det Jørgensen og hans kolleger kan bevise, er at supermolekylene hemmer bakterievekst og derfor kan brukes til produksjon av antibiotika, de kan drepe kreftceller og de hemmer betennelsesreaksjoner. I tillegg har noen av molekylene egenskaper som kan brukes til industrielle formål. Men hvor mange molekyler har egentlig MabCent fått ferdigidentifisert og tatt patent på? Foreløpig er det kun noen få, men det kommer til å bli flere, allerede i år. Og selv om havet er stort, finner forskerne stadig nye molekyler som kan vise seg å ha superheltkrefter.
– Det er som å lete etter nåla i høystakken, men vi leter med en viss hastighet og det finnes mange nåler i denne høystakken, påpeker Jørgensen.