Frister lærerstudenter med samiske stipender

Behovet for allmennlærere som kan undervise i samisk i byene er så stort at Sametinget og Universitetet i Tromsø lokker alle lærerstudenter med egne stipendordninger om de velger samisk som en del av sin mastergrad.
Brøndbo, Stig
Publisert: 04.02.15 00:00 Oppdatert: 23.02.15 13:48

Behovet for samiske pedagoger er stort, bekrefter fagleder ved Prestvannet skole i Tromsø, Ina Beate Pentha. Hun har ansvaret for rekruttering av lærere til samiskundervisningen for 119 barn i grunnskolen i Tromsø. Foto: Stig Brøndbo

–Behovet for lærere som kan undervise også i samisk er stort allerede i dag, og det vil vokse seg enda større i løpet av de neste årene. Derfor ønsker vi å forsøke motivere flere lærerstudenter til velge samisk i sin allmennlærerutdanning, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

 

Oslo og Tromsø

At behovet er stort, bekrefter seksjonssjef Ragnhild Lund ved Utdanningsetaten i Oslo kommune.

–Vi ønsker personale med kompetanse i både pedagogikk og samisk, men vi har erfart at det er krevende å rekruttere slik kompetanse, sier Lund. Samme erfaring har fagleder ved Prestvannet skole i Tromsø, Ina Beate Pentha. Hun har ansvaret for rekruttering av lærere til samiskundervisningen for 119 barn i grunnskolen i Tromsø.

– Vi får ikke tak i samiske pedagoger og må derfor ansette personer med annen samisk språkutdanning, men uten den pedagogiske forankringen i faget, sier Pentha. Målet for Tromsø kommune er at alle som jobber med undervisning skal ha pedagogisk bakgrunn.

 

Mer populært

En av grunnene til at Pentha og Keskitalo mener at behovet for samisklærere vil øke, er at mange av lærerne som i dag underviser i samisk rundt om i Norge nærmer seg pensjonsalderen.

– Et annet poeng er at samisk som språk har fått en styrket posisjon, og kommer til å bli mer populært, tror Pentha.

– I tillegg vil økt tilgang på gode samisklærere gi et bedre skoletilbud, som igjen vil øke interessen for språket, tror sametingspresident Keskitalo.

 

Master

 Ved UiT Norges arktiske universitet har de tatt konsekvensen av at behovet for samisklærere vil øke, og tilbyr en femårig master for 5.-10. trinn med nordsamisk som fremmedspråk som en integrert del av utdanningen.

– Studentene trenger ikke kunne noe samisk når de starter hos oss. Når de er ferdig med sin master, kan de både snakke og skrive samisk godt – og de har også lært seg mye om samisk historie og kultur, sier Berit Anne Bals Baal, førsteamanuensis i samisk ved Institutt for språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Hun mener at kombinasjonen vanlig lærerutdanning og samisk språkkompetanse gjør at studenten er garantert jobb. Det er fagleder Pentha i Tromsø kommune enig i. I dag er all samiskundervisning organisert ved en skole både i Oslo og i Tromsø, og samisklærerne må rundt til de andre skolene og undervise fordi behovet for samisklærere ikke er stort nok ved hver enkelt skole til å kunne ansette personer som bare kan undervise i samisk.

- Men med både samisk kompetanse og vanlig lærerutdanning, kan lærerne bli en del av kollegiet gjennom å undervise i andre fag i tillegg til samisk, sier Pentha.

 

 Tverrfaglig

Økt tilgang på gode samisklærere gir et bedre skoletilbud, som igjen vil øke interessen for språket, tror sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Stig Brøndbo

– Å være en fast del av lærerkollegiet, er en stor fordel. Vi kan planlegge samisk inn i tverrfaglige prosjekter, og vi er tilgjengelig for elevene hele dagen, inkludert friminuttene. Læring skjer ikke bare i løpet av 45 minutter i klasserommet, mener Katarzyna Dominczak, som underviser i samisk ved Lakselvbukt skole. Hun har utdannet seg i samisk språk ved UiT og stortrives som samisklærer.

– Det er et utrolig fascinerende språk, men jeg skulle ønske at jeg hadde den pedagogiske bakgrunnen i faget, slik dagens masterstudenter nå får tilbud om. Det hadde gitt et enda bedre grunnlag for undervisning – og ikke minst betyr pedagogikken mye lønnsmessig, sier Dominczak.

200.000 kroner

I tillegg til å få bedre lønn etter studiene, vil studentene som velger å ta en lærermaster med samisk som fremmedspråk, kunne søke om inntil 15.000 kroner i stipend fra Sametinget hvert semester. UiT utarbeider nå egne stipendordninger for studiet, og Statens lånekasse for utdanning sletter 50.000 kroner av studielånet straks utdanningen er gjennomført. Til sammen kan det bli over 200.000 kroner i støtte til studentene.

Her kan du søke på Master i lærerutdanning 5.-10. trinn.

Brøndbo, Stig
Publisert: 04.02.15 00:00 Oppdatert: 23.02.15 13:48
Vi anbefaler