Jakten på legemidler fortsetter


– En hel verden innenfor medisinsk farmasi er på leting etter nye molekyler og legemidler. Det er en never ending story, sier UiT-professor Trond Jørgensen.

Flabellina Pellucida er en av organismene som forskerne har funnet. Foto: Erling Svenson

Flabellina Pellucida er en av organismene som forskerne har funnet. 

Foto: Erling Svenson

I snart åtte år har han ledet MabCent, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som nå vil bli organisert i en ny struktur, Arctic Biodiscovery Centre (Arctic BC), som en enhet under UiT. Det nye senteret åpner 17. februar, med snorklipping og innlegg av fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) med flere.

– Intensjonen er at senteret etter hvert skal få en friere rolle og etableres utenfor universitetet, som en selvstendig enhet, sier avdelingsdirektør Terje Aspen.

Stor internasjonal interesse
Gjennom MabCent har forskere trålet havbunnen langs norskekysten og opp til iskanten ved Svalbard, på leting etter bakterier, mikroalger og bunndyr.

– Vi leter etter molekyler som kan utvikles til nye medisiner, mot blant annet kreft og diabetes, og bakterier som kan danne antioksidanter. Vi leter med lys og lykte på de stedene som slike molekyler finnes, men hvor ingen har lett tidligere, forklarer Jørgensen

Før jul laget CNN et innslag om dette forskningsarbeidet, som gjøres av forskningsgrupper ved MabCent, Marbio og Marbank her i Tromsø. Innslaget viser at det er stor interesse for denne forskningen internasjonalt.

Gunilla Eriksen, Robert Johansen og Johan Svenson gransker organismer som er hentet opp fra havbunnen, om bord på Helmer Hanssen. Foto: Erling Svenson

Gunilla Eriksen, Robert Johansen og Johan Svenson gransker organismer som er hentet opp fra havbunnen, om bord på Helmer Hanssen.

Foto: Erling Svenson

Møysommelig arbeid
MabCent har hatt ti doktorgradsstudenter siden oppstarten i 2007. Halvparten har allerede disputert, de andre forventes å disputere i løpet av året. Selv om forskningen så langt ikke direkte har resultert i noen nye legemidler, er Jørgensen fornøyd med hva de har fått til.

– Dette er et langt lerret å bleke. Vi har funnet mange molekyler og er blitt veldig gode på å innhente og kartlegge molekylene og teste ut den biologiske effekten de har. Vi har også lært hvordan vi skal sette sammen ulik kompetanse, som marinbiologi, mikrobiologi, kjemi og medisinsk kompetanse i en sammenhengende verdikjede, der hovedmålet er å finne fram til nye bioaktive molekyler, forklarer Jørgensen.

– Nå er det opp til våre kommersielle partnere å utvikle disse molekylene videre, legger han til.

Samtidig går forskerne inn i en ny fase med leting etter nye kjemiske forbindelser som eventuelt kan utvikles videre blant annet innen medisinske-, forsknings- og industrielle produkter.

Trond Jørgensen leder MabCent. Foto: Karine Nigar Aarskog

Trond Jørgensen har ledet MabCent.

Foto: Karine Nigar Aarskog

Åpen struktur
I MabCent var UiT bundet til kontrakter med noen få kommersielle partnere. En forutsetning for SFI-ordningen er samfinansiering mellom bedrifter, vertsinstitusjonen og Forskningsrådet. Bedriftene må delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. I det nye Arctic Biodiscovery Centre blir det ikke samme type bindinger.

– Vi ser fram til en mer åpen struktur, der vi mer åpent kan inngå samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere, sier Jørgensen.

Med det nye senteret har UiT inngått et tett samarbeid med Max Planck Instituttets LDC i Dortmund. Andre samarbeidspartnere er Nofima, Norut, Havforskningsinstituttet, Sintef og Universitetssykehuset Nord-Norge. Biotech North-klyngen er med i styringsgruppa for Arctic BC.

Jørgensen forteller at områdene forskerne leter i har vært lite studert, og at potensialet er stort:

– De arktiske organismene og molekylene har en biokjemi som fungerer ned mot frysepunktet og har andre egenskaper enn varmtvannsorganismene. Så området mellom Tromsø og iskanten er en ressursmessig nisje som er helt unik, og det er denne vi vil jobbe videre med.  

På Twitter   #norgesarktiske