– SpareBank 1 samler landsdelen
 |
| I boken om SpareBank 1 Nord-Norge sin historie, har skriver forfatter Ketil Zachariassen at banken siden oppstarten i 1989 har vært med på å forme Nord-Norge på vegen fra kystkrise til den digitale tidsalderen. Foto: Stig Brøndbo |
– Historien om SpareBank 1 Nord-Norge er på mange måter også historien om det moderne Nord-Norge, mener Ketil Zachariassen, historiker og leder av Institutt for kultur og litteratur ved UiT Norges arktiske universitet. I 2,5 år har han dypdykket i SpareBank 1 Nord-Norges arkiv for forske på bankens utvikling i perioden 1989 – 2014.
– Banken ønsket å styrke fagfeltet økonomisk historie ved UiT, og finansierte et forsknings- og utviklingsprosjektet. Jeg fikk full tilgang til bankens arkiv, men har også brukt en rekke andre kilder for å kaste lys over bankens historie og de store endringene landsdelen har vært igjennom, sier UiT-forskeren. Resultatet ble bind to i bokverket om bankens historie, «Oppdrag Nord-Norge», over 400 sider hvor Zachariassen presenterer banken gjennom 25 år – på godt og vondt.
Dyp krise
Da norsk – og spesielt nordnorsk - økonomi gikk inn i en dyp krise på slutten av 80-tallet, rammet det de største sparebankene i landsdelen i så hardt at de ikke klarte seg uten hjelp. Egenkapitalen var tapt, og på restene av fire nordnorske banker ble SpareBank 1 Nord-Norge (SpB1NN) skapt.
– Siden oppstarten i 1989 har banken som finansinstitusjon og samfunnsaktør vært med på å forme Nord-Norge på vegen fra kystkrise til den digitale tidsalderen, skriver Ketil Zachariassen. SpB1NN var først ute med å digitalisere banktjenestene og stengte kontantskrakene etter at Norges Bank påla bankene kostnaden med å transportere kontanter ut i distriktet. Bare i 2008 kostet det SpB1NN 72 millioner kroner å gjøre kontanter tilgjengelig for sine kunder. Samtidig konkluderte de med at de ikke hadde noen konkurransefortrinn – bare kostnader med å opprettholde kontantskrankene.
 |
| I boken om SpareBank 1 Nord-Norge sin historie, har skriver forfatter Ketil Zachariassen at banken siden oppstarten i 1989 har vært med på å forme Nord-Norge på vegen fra kystkrise til den digitale tidsalderen. Foto: Stig Brøndbo |
Mye støy
– Banken var nødt til å lære opp kundene sine til en ny, digital hverdag. Det ble mye støy i media, men banken stod på sitt og historien har vist at det gikk bra, sier Zachariassen. Han omtaler den nye, digitaliserte hverdagen som digimoderne, og ser klare paralleller mellom de historiske, digitale utfordringene til banken og de utfordringene som for eksempel mediehusene sliter med i dag.
– Papiravisene er et pengesluk og mediehusene må lære opp kundene sine til en digital avishverdag. Banken måtte oppdra kundene sine til å bli digitale for å overleve i et tøft marked, mediehusene må nå raskt endre lesevanene til sine abonnenter, mener historikeren.
650 mill i gaver
I tillegg til å bli kontantløse, mener Zachariassen at bankens satsing på kompetanseheving av alle sine ansatte, har vært en nøkkelfaktor for bankens suksess. Han tror også at bankens strategi om å gi av sitt overskudd til lokalsamfunnet, har gitt dem stor goodwill i nord.
– Sparebankene har som selveiende institusjoner lange tradisjoner med å gi deler av overskuddet til samfunnsnyttige formål. Etter årtusenskiftet, i takt med at bankens overskudd økte kraftig, har stadig mer penger blitt gitt tilbake til lokalsamfunnene i landsdelen i form av gaver, sier Zachariassen og viser til at SpB1NN i perioden 2004 – 2013 delte ut 650 millioner i gaver. I tillegg kommer sponsoravtaler til for eksempel kultur og idrett.
Kritisk journalist
– En bedrift som forvalter en kulturnæringsstiftelse på over 100 millioner, blir en veldig viktig premissleverandør for hva som skjer i Nord-Norge, mener Zachariassen. I boken skriver han at det er viktig for banken å se Nord-Norge som en region, som én landsdel, og siterer ledelsen på at banken «ikke har et direkte ansvar for utviklingen av lokalsamfunnet, men vårt samfunnsengasjement er et viktig virkemiddel for vår langsiktige utvikling». Han siterer også journalist Peter Reinholdtsen, som sommeren 2007 kommenterte bankens rolle i bladet Tromsø: «Sparebanken Nord-Norge skuffer inn penger i bøtter og spann og er samtidig landsdelens egen gavmilde onkel. Banken gjør det ikke enkelt å være kritisk journalist».
 |
| I 2011 markerte SpareBank 1 Nord-Norge at det var 175 år siden Tromsø Sparebank, den eldste av bankens forløpere, ble etablert. Banksjef Hans Olav Karde inviterte bankkundene til stadionkonsert i Tromsø med blant andre Röyksopp og Sivert Høyem på plakaten. |
10 mill i fødselsgave
Mens politikerne i Tromsø, Harstad og Bodø har brukt det offentlige rom til å krangle om lokaliseringer og ikke har maktet å finne en arena for samarbeid, har SpB1NN delt ut millionstøtte til forskning og utvikling på tvers av fylkesgrensene. I 2011 fikk Universitetet i Nordland 10 millioner i fødselsgave, og i løpet av de siste ti årene har de to universitetene i nord får over 100 millioner i støtte.
– For politikerne er det viktig at utviklingen skjer i deres lokalregion, for banken er det viktig at det skjer i Nord-Norge, sier Zachariassen.
Ikke bare solskinn
Ikke alt banken har gjort gjennom de siste 25 årene har vært solskinnshistorier. Raidet mot Nordlandsbanken i 1995 skapte splittelse og forargelse i nord, satsingen på Nordnorsk Invest og troen på et Nord-Norges Dampskipsselskap som hurtigruteeier, kostet banken dyrt. Det samme gjorde satsingen på oljeleting i nord sammen med Troms kraft i selskapet Front Exploration AS.
– Også Sparebank 1 Nord-Norge lot seg blende av Troms kraft sin suksesshistorie, sier Ketil Zachariassen. Da kraftselskapet søkte om et gigantisk lån til et oppkjøpsprosjekt, valgte banken å fravike egne utlånsregler. Bankledelsen lot kraftselskapets «soliditet, kompetansen og gjennomføringsevnen i selskapet, det offentlige eierskap og prosjektets godhet» veie tyngre enn egne retningslinjer. Troms Kraft fikk ikke tilslag på oppkjøpet, så da kraftselskapet få år senere havnet i økonomisk uføre på grunn av svindelen datterselskap i Sverige ble utsatt for, rammet dette SpB1NN ikke like sterkt som det kunne ha gjort.
