Hvordan er drikkekulturen i Russland?
 |
|
«Na zdorovje!» er «skål» på russisk. Å avslå en drink fra en russer betyr at du ikke ”har respekt”, ifølge Tidsskrift for russisktalende i Norge. |
Drikker russere mye sprit, eller er det en myte?
Jeg har forsket i Russland i 25 år, og har blant annet sett på alkoholkonsumet til folk i Arkhangelsk. Vi har spurt innbyggerne der om hvor mye de drikker, og vi har et klart inntrykk av at de underrapporterer. Studiene våre viser at de drikker cirka 16 liter ren sprit i året, men jeg tipper konsumet er mye høyere. Den offisielle statistikken til Verdens helseorganisasjon (WHO) angir 10,5 liter, men en russisk kollega mener det ligger rundt 25 liter per person per år. Det er mye. Men dette er vanskelig å måle. I spørreskjemaene våre spør vi dem om hvor mange alkoholenheter de drikker. Problemet er at russerne måler ikke vodka i enheter, men i hele eller halve flasker. Vin drikkes i mange typer glass som ikke umiddelbart kan kalkuleres i enheter slik vi er vante med.
Hvor mye drikker nordmenn, da?
Ifølge WHO drikker vi 5,31 liter ren alkohol årlig, selv om det nok har steget senere år. Undersøkelser viser at spesielt innbyggerne i de tidligere østblokklandene, som Latvia og Estland, har høyt alkoholnivå. Det har også Finnland og Luxemburg. I Luxemburg ligger de på hele 17,5 liter årlig, de drikker mye, og i Finnland drikker de i gjennomsnitt 10,43 liter ren sprit.
Hvordan påvirker alkoholkonsumet helsa til russerne?
Det påvirkes på flere måter. Både i vår undersøkelse, og i andre undersøkelser gjort ulike steder i Russland, ser man en klar sammenheng mellom alkoholkonsum, hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Mens disse sykdommene går ned ellers i verden, øker derimot tilfellene i Russland. Levealderen i Arkhangelsk ligger på rundt 60 år for menn, mens den er litt høyere for kvinner. I tillegg spiller alkohol en vesentlig rolle for ulykker, selvmord og drap – samt en rekke andre kroppslige og mentale lidelser.
Så den lave levealderen skyldes alkoholvaner?
Man tror alkoholen er en av årsakene til prematur død. Vi skal nå i samarbeid med London School of Hygiene & Tropical Medicine, Northern State Medical University i Arkhangelsk, Universitetet i Novosibirsk, samt flere internasjonale aktører, sette i gang en av de største undersøkelsene som noen gang har vært gjort på dette området. Vi skal undersøke 8000 personer fra byene Novosibirsk og Arkhangelsk. Dyrt utstyr er innkjøpt og vi skal undersøke mulige sykdommer på hjerte og blodkar, lever og andre organer. Dette skal gjøres med bruk av EKKO-utstyr og ultralyd. Vi skal se på cirka 200 metabolitter samt den totale bakterieflora. Nyere forskning har nemlig vist at enkelte bakterier kan ha betydning for hjerte- og karsykdommer. I tillegg skal vi ved et omfangsrikt spørreskjema kartlegge alkoholvaner, risikomarkører for alkoholkonsum, diett og aktivitet med mer.
Hvordan er det å forske på alkohol blant russere?
Det å få tak i personer til undersøkelser er ikke enkelt. Befolkningsregister finnes ikke – eller vi får ikke tilgang til det. Vi får data på kjønn, alder samt adresser, men må selv finne de aktuelle deltakere. I tillegg er alkohol et ømtålig tema, spesielt i Russland. Da Mikhail Gorbatsjov på åttitallet innså alkoholproblemet i landet, startet han en alkoholkampanje for å få russerne til å drikke mindre. Han ble mildt sagt upopulær blant innbyggerne, for han økte alkoholprisene og prøvde å få russerne til å bytte ut vodka og ren sprit med øl og vin. Vi kan se at kampanjen hans virket, men selv om forventet levealder økte med to år i løpet av det året restriksjonene varte, klarte presidenten aldri å gjenvinne sin popularitet etter prisøkningen. Men alkoholkonsumet gikk ned, det ble nesten halvert. Vi finner også et annet resultat av alkoholkampanjen – blant både kvinner og menn kan vi tydelig se at antall selvmord gjort under alkoholpåvirkning gikk ned med cirka 50 prosent.
Hvordan gikk det da Boris Jeltsin kom til makten?
Han hadde en annen alkoholpolitikk, og alkoholkonsumet nådde nye høyder. Det ble for eksempel markedsført at russiske forskere hadde funnet ut at vodka med nøyaktig 40 prosent alkohol var uskadelig for den menneskelige organismen. Tenke det, uskadelig for organismen! Og dette er informasjon som fortsatt lever og bringes videre inn i universitetene. Det er rett og slett forføring av folk.
Men hva slags helseråd får russerne av legen sin?
Dette er noe vi nå skal finne ut i forskningsprosjektet vi skal gjøre med engelskmennene. Hvis man for eksempel i Norge får vite at man har høyt blodtrykk, vil man få beskjed om å legge om livsstilen. Man får råd som å kutte alkohol og røyk, trene mer, gå ned i vekt og redusere saltinntaket. I tillegg får man medisin som holder sykdommen i sjakk.
I Russland har man problemer på mange måter. For det første er nødvendige medisiner lite tilgjengelig. Medisiner er også dyrt, så det er ikke alle som har råd til å kjøpe dette. I tillegg er det mange som kun tar medisin de dagene de føler seg dårlig. Er det fordi de vil spare på sin dyre medisin, eller fordi de ikke er godt nok informert? Vår studie skal se på hva slags informasjon pasienter får fra legen. Vi skal snakke med både leger, pasienter og deres familie.
Hvis de drikker 25 liter ren sprit i året, og i tillegg har lite penger, brenner de selv?
Ja, det gjør de. De drikker både hjemmebrent og teknisk sprit. Det får de billig. Sprit i seg selv er ganske billig i Russland, og i tillegg får de tak i smuglersprit. Det kan rett og slett være ren metanol, og det tar livet av mange personer på en sammenkomst.
I Norge må vi være 18 år for å drikke, hvordan er loven i Russland?
President Dmitrij Medvedev innførte et strengere lovverk da han regjerte. Nå er det regler på hvem som får lov til å kjøpe alkohol, når det er lov å selge, og det viser seg at ungdom har begynt å drikke mer vin og øl. De tar inn over seg en mer vestlig kultur.
Vi nordmenn er kjente for en skikkelig helgefyll og edruelige hverdager. Hvordan er det med russere?
De gjør begge deler. De tar seg helgefyll, pluss at de drikker gjennom uken.
 |
| Odd Nilssen. Professor ved Institutt for samfunnsmedisin. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Hva er årsaken til at de har fått en slik drikkekultur?
Det er flere grunner til dette. De ser på det å drikke, og det å drikke mye, som et tegn på maskulinitet. I tillegg løser de sosiale, økonomiske og safmunnsmessige problemer med alkohol. Man kan også nevne at i perioder har alkohol vært den eneste billige gleden russerne har hatt. Drikking og fyll er for dem en lang og kulturell tradisjon.
Vi hører om sydeuropeere som vanner ut vin og serverer dette til barn. Gjør russere lignende?
Normalt sett er det ikke vanlig å gi barn alkohol.
Hvis de drikker mye gjennom hele uka, har de en promillegrense for bilkjøring?
De har en promillegrense, men det virker som om svært få er klar over grensen. Vi hadde en rundspørring om akkurat dette, og da viste det seg at etter å ha pratet med 30 leger, så var det kun én eneste lege som kjente til promillegrensen for bilkjøring!
FN anslår at i 2050 vil det være 116 millioner russere, mot 143 i dag. Er alkoholen skylden til at folketallet synker så drastisk?
Jeg mener alkoholen er skylden til langt flere dødsfall enn det som blir rapportert i Russland. Våre analyser viser at beboerne i Arkhangelskområdet ikke burde være mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn folk i vesten. Snarere tvert imot, de kommer mer gunstig ut både med hensyn på blodtrykk, fettstoffer i blodet, fysisk aktivitet, vekt og genetikk. De eneste kategoriene hvor russerne kommer dårligere ut enn andre, er alkoholkonsum og røyk. Ved å sjekke alkoholkonsumet med levertester blant begge kjønn i Arkhangelsk, avdekket vi dobbelt så høye verdier som i Tromsø. Problemet er også at ofte blir en død russer diagnostisert med hjertesvikt når alkohol er den egentlige dødsårsaken. Vi vet at fastsetting av dødsårsak ofte foretas av de yngste og ferskeste legene. Dette er det dårligst betalte legearbeidet og nesten helt uten prestisje. Dessuten utsettes legene for et stort press fra familien til de avdøde for å avgi en sosialt akseptabel dødsårsak. I vår studie skal vi nå gå gjennom de russiske obduksjonsprosedyrene for å se hvordan rettsmedisinerne setter diagnose på et dødt menneske som ikke har blitt utsatt for noe kriminelt.
