Er denne orkideen roten til blomstrende kjærlighet?


Orkideer, planteverdenens dronninger, vokser vilt mange steder i Nord-Norge. Flekkmarihånd er den vanligste arten, og har et spennende rykte som lyst- og kjærlighetsvekkende middel.

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 2 2014

Kjærlighetsblomsten, flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata) er et vanlig syn mange steder. De gjenkjennes blant annet på de flekkede bladene. Foto: Bjørn Christian Tørrissen/ Wikimedia Commons

Flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata) finnes over hele landet, men er nok vanligst på Vestlandet og i Nord-Norge. Her trives den gjerne på heier og fattige myrer, og lengst nord i landet blomstrer den rundt sankthansaften.

Navnet kommer av flekkene som planten har på bladene, og ifølge folketradisjonen skyldes det at jomfru Maria blødde neseblod over den.

Men den mest spennende delen av orkideen er skjult under jorda.

Adam og Eva

Røttene (jordknollene) er nemlig todelte. Den ene delen er lys og det er årets knoll. Den andre er mørk, og det er fjorårets. Med litt fantasi kan man si at begge ser ut som to menneskers underkropp tett inntil hverandre.

– Ja, det ser ut som den nederste halvdelen av to mennesker, og i den nordlige delen av Nordland og i Troms kalles derfor denne planten Adam og Eva. Navnet er også brukt andre steder. Hvilken knoll som er Adam og hvilken som er Eva, er det ikke helt enighet om, forteller botaniker Torbjørn Alm ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Hva knollene kunne brukes til har det vært mer enighet om. Tradisjonelt het det seg at dersom man hadde trøbbel i kjærlighetslivet, så kunne disse knollene være roten til alt godt.

– Det har vært brukt som en slags “brunstmiddel” til dyr som viste liten interesse for å parre seg, og som kjærlighetsmiddel for folk. Dersom man hadde et godt øye til noen, så kunne man lure litt avkok av knollene i drikken til vedkommende, sier Alm.

Knollene skulle altså da så et lite frø av gryende forelskelse hos den utkårede. Nedover i Europa er orkideenes knoller kjent for det samme. Det latinske navnet for orkidé kommer av det greske ordet for testikkel.

– At den skal kunne hjelpe på kjærlighetslivet er en gammel forestilling folk har hatt. Den er kjent helt tilbake til antikken.

Utspekulert skjønnhet

For noen er det kanskje overraskende å høre at det finnes viltvoksende orkideer så langt nord, men hele 27 arter er kjent i Nord-Norge. Disse ser selvfølgelig litt annerledes ut enn de tropiske artene du kjøper i butikken. Mange er små og lite iøynefallende.

– Orkideene er noen av de mest avanserte blomstene man finner i karplanteriket. De vet å tilpasse seg slik at de kun tiltrekker seg bestemte insekter. Det er nemlig ikke alle insekter som klarer å spre pollenet særlig godt, og noen spiser det rett og slett opp. Men orkideen ønsker jo størst mulig spredning, og derfor lurer faktisk mange av orkideene insektene trill rundt, forteller seniorforsker Jarle Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Noen orkidearter imiterer hunninsekter på en så overbevisende måte, at hanninsektene narres til å tro at de parrer seg med en make. Det er en effektiv måte å få festet pollenet til hanninsektet, som bringer det med seg til neste blomst.

Andre orkideer har ingen nektar, men de klarer likevel å lokke til seg insekter med deilig lukt og forlokkende farge. Insektet får ikke det den kom dit for, men orkideen får spredd sitt pollen. En tredjedel av alle orkidéarter lurer insektene på denne måten.

Det er ikke bare over jorda at orkideen kan sies å være finurlig sammensatt. Den har også et interessant rotsamarbeid med sopp.

– Orkideenes røtter kobler seg til sopp under jorda helt fra de er små frø. Orkideene får i starten all næring fra soppen, som ikke ser ut til å få noe næring av betydning tilbake, selv ikke når orkideen er fullvokst. Så orkideen er som en parasitt å regne. I mange tilfeller har soppen hentet næring fra planter i nærheten. På den måten snylter orkideen på andre planter uten å være i direkte kontakt med dem. Det er veldig utspekulert, påpeker Bjerke.

Jordknollene på flekkmarihånd er todelte, og folkefantasien skal ha det til at den ene symboliserer Eva og den andre Adam. Foto: Torbjørn Alm

 

Kilde: Ottar: Orkideer. Fra sommerens blomsterprakt til vinterens plager. Nr. 4/2012

 

På Twitter   #norgesarktiske