– Trenger mer opplæring i å lede legekontorene
 |
| Leger har manglende lederkompetanse. De må støtte seg på sin kliniske erfaring, og de er vant til å ta raske avgjørelser når de leder legekontor. – Man kan ikke forvente mer av dem i den situasjonen de er i, men for organisasjonen er det ikke særlig gunstig, sier Jan Hana, stipendiat ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT. Foto: www.colourbox.com |
Det sier Jan Hana, stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Han forteller Dagens Medisin at de som leder legekontorene savner opplæring og at de har en utfordrende hverdag.
– Ledelse er viktig, jeg har opplevd utfordringene ved det å skulle være kommunelege med slikt ansvar i en liten kommune. Du har ofte det kliniske ansvaret på legekontoret, jobber selv som allmennlege og har ansvar for helsevern og smittevern. Samtidig sitter du i rådmannens stab og skal jobbe for folkehelse, sier Hana, som har arbeidet i allmennpraksis i over 30 år, i Kvænangen i Nord-Troms og Vestvågøy i Lofoten, og mye av tiden som kommunelege.
Mangler motivasjon
– Organisasjonene er små, og kommunelegestillingen utgjør ofte 30-40 prosent av jobben. Klinikken tar minst halvparten av tiden. Vi ønsket å finne ut hvordan det er å være leder under slike forhold, sier Hana til Dagens Medisin.
Forskerne han arbeidet med ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT, satte sammen fire fokusgrupper med til sammen 22 kommuneleger. Legene fortalte at de ofte hadde havnet i rollen som kommunelege uten å ønske det selv. Det var behov for en kommunelege, og en del følte seg presset til å takke ja.
– Mange hadde manglende motivasjon for rollen, sier Hana.
Brannslokking
Arbeidshverdagen deres var preget av at det kliniske arbeidet tok mye tid. Det å være leder for kontoret, med både leger og helsesekretærer, ble noe man måtte ta på sparket.
– En proaktiv holdning ville ha vært bedre, men de aller fleste legene har lite formell kompetanse i det å være leder. De må støtte seg på sin kliniske erfaring, og de er vant til å ta raske avgjørelser. Man kan ikke forvente mer av dem i den situasjonen de er i, men for organisasjonen er det ikke særlig gunstig. Legene sier selv at de føler de ikke strekker til, sier Hana.
Les også: Leger ser pasienter som medisinske objekt
Viktig med samarbeid
Hana mener allmennleger liker å tenke at de jobber selvstendig, men på et legekontor er alle avhengige av hverandre.
– Det er svært viktig å få de ulike leddene til å fungere sammen – dette er lederskapets ansvar. Med samhandlingsreformen blir kontorets forhold til verdenen utenfor utfordret.
Hvis noe svikter, blir det tydelig for både ansatte og for pasienten.
Må få bedre opplæring
Mer opplæring i ledelse allerede i grunnstudiet i legeutdanningen, kan hjelpe, mener Hana.
– I dag er det noe undervisning i ledelse i spesialistutdanningen, men mange sier at opplæringen ikke er tilpasset hverdagen, der de må kombinere lederjobben med mange andre oppgaver.
Han mener studien hans understreker viktigheten av en skreddersydd lederkompetanse til hjelp for legeledere i distrikt.
Helsesekretærene minst fornøyde
Studien til Hana viser at helsesekretærene rangerer legelederne lavere enn det legene gjør.
– Det kan bety at de ikke i stor nok grad opplever å få det lederskapet de har behov for, og dette må tas alvorlig. En legeleder skal være leder for hele kontoret, ikke bare for legene, og må makte å differensiere lederatferden sin etter yrkesgruppene, sier Hana til Dagens Medisin.
