Arktisk oase nord for Svalbard
Grønlandshvalen var nærmest utryddet, men nå er den tilbake nord for Svalbard fordi det er blitt isfritt der.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.
Professorene Stig Falk-Petersen og Jørgen Berge, Institutt for arktisk og marin biologi mener at forholdene nå ligger til rette for en økning i bestanden av grønlandshval. Grønlandshvalens oppholder seg om vinteren i et område nord for Svalbard kjent som “Hvalbukta", der den feiter seg opp på livretten sin, ishavsåte og krill (dyreplankton). At området de siste årene har vært isfritt, medfører gunstige vekstforhold for dyre- og planteplankton, som igjen er basis for stort sett alt av fisk, fugl og sjøpattedyr i Arktis.
Grønlandshvalen er nå tilbake i sin arktiske oase. Foto: Jørgen Berge
En feinsmecker
Grønlandshvalen oppsøker næringsrike områder hvis de er isfrie. Der svømmer de rundt med åpen munn og fyller munnen med planktonrikt vann. Vannet presses ut gjennom bardene, og ved hjelp av tungen skraper den maten – ishavsåten og krillen - fra bardene. Grønlandshvalen er rundt 20 meter lang og veier opptil 200 tonn. Hovedretten til middag er organismer som er mellom 1 og 15 millimeter lange. I løpet av en måned får hvalen i seg en hel årsrasjon av krill og ishavsåte.
Utryddingstruet
I perioden fra 1650 frem til 1800 var området nord for Svalbard stort sett isfritt. Rundt 1800 ekspanderte isen kraftig og dekket det nordlige Svalbard frem til 1990-tallet. Dermed gikk på mange måter området fra å være en Arktisk marin oase til å bli en marin ørken - is og snø begrenser det tilgjengelige lyset som alt planteplankton er avhengig av for å drive fotosyntese, og er derfor også en begrensende faktor for vekst og utvikling hos dyreplankton. Som en ekstra forsterkende effekt i isfrie perioder, ser vi også at vind og klimasystemer effektivt skaper en skorstein av varmt næringsrikt vann fra dypet og opp i de øvre vanmassene.
Den biologiske produksjonen i området holdes derfor veldig høy gjennom isfrie perioder, gjennom en kombinasjon av to viktige faktorer - økte nivåer av næringsstoffer og mer lys tilgjengelig i de øvre vannmassene. Samtidig gjør dette at produksjonen synker tilsvarende kraftig i kalde perioder når isen blir liggende i hvalbukta gjennom både vår, sommer og høst. Parallelt med endringene i klimaet, var det i perioden 1650 til rundt 1800 også en meget hard beskatning av grønlandshval. Opprinnelig bestand var anslått til 100.000 dyr, mens den i dag teller noen 10-talls dyr. Dette plasserte grønlandshvalen på den internasjonale lista for utryddingstruete arter. Men, når isen de senere årene har trukket seg nordover og etterlatt åpne områder langs sokkelkanten nord for Svalbard, ser vi at Grønlandshvalen har funnet veien tilbake til sin gamle favorittrestaurant. Sammen med en totalfredning av arten er dette derfor muligens starten på en ny glansalder for den tidligere så viktige og dominerende Grønlandshvalen?
Her kan du lese hele saken (Aftenposten).
Linker til relaterte saker:
Grønlandshval i Longyearbyen (Aftenposten).
Mysterier i polarnatten (Aftenposten).
