Genmodifisert fiskefôr kan gi økt antibiotikaresistens
 |
| Andelen plantebaserte råvarer i fiskefôr øker, men på verdensbasis er 80 prosent av soya genmodifisert. Foto: San Rostro/Scanpix |
I Norge er det fire fôrprodusenter som har fått mulighet til å benytte råvarer fra genmodifiserte planter, men slike råvarer er ennå ikke tatt i bruk. Dispensasjonen er gitt i tilfelle det kan bli vanskelig å få tak i planter som ikke er genmodifiserte.
– 80 prosent av all soya på verdensmarkedet er genmodifisert, forteller Anne Ingeborg Myhr, fungerende direktør i GenØk – Senter for biosikkerhet.
– Når vi så på de 19 genmodifiserte planteråvarene som Mattilsynet har gitt dispensasjon for, hadde åtte av dem gener som koder for anti-biotikaresistens, sier Myhr.
Lite antibiotikabruk i havbruksnæringen
Norsk oppdrettsnæring brukte i 1987 mer antibiotika enn det som ble brukt på både mennesker og varmblodige dyr, omtrent ett gram for å produsere ett kilo laks eller ørret. Satsning har ført til at antibiotikabruken er redusert med tusen ganger til 0,001 gram per kilo i dag.
– Norge ligger langt fremme når det kommer til å være restriktive med bruk av antibiotika. Dette er en bevisst strategi hvor formålet er å forhindre spredning av antibiotikaresistens til sykdomsfremkallende bakterier, kommenterer Myhr.
– Men hva vil skje hvis vi tillater bruk av genmodifisert fôr? Kan antibiotikaresistensgenene overføres til bakterier i tarmen hos oss som spiser fisken? Og hva med miljøet? spør hun. – I dag vet vi lite om forekomsten av antibiotikaresistens i miljøet.
Genteknologi brukes i økende grad for å gi bakterier, insekter, planter og dyr nye egenskaper. Når en ønsker å genmodifisere en plante settes det inn en eller flere nye egenskaper. Bakterier brukes under genmodifiseringsprosessen som en mellomvert for disse nye egenskapene. Antibiotikaresistente gener kobles til de nye genene, for lettere å kunne selektere fram planter som inneholder de nye kombinasjonene. Men de antibiotikaresistente genene følger med, og vil fortsette å være en del av planten. Disse genene kan vandre tilbake til bakterier, som da vil bli resistente mot antibiotika.
Etterlyser mer forskning
Forskning på bruk av genmodifiserte planter har i all hovedsak blitt utført av produsentene av genmodifiserte planter, og Myhr etterlyser mer forskning på området.
 |
| Figuren viser hvordan genmodifiseringsprosessen foregår. Trykk på bildet for en større versjon. |
– Diskusjonen om genmodifiserte produkter er i dag veldig polarisert. Jeg mener at man må ha et godt faktagrunnlag før man tar beslutninger om hvordan produktene skal brukes, sier Myhr.
Mangel på åpenhet fra produsentene gjør det vanskelig å etterprøve forsøkene. Det er også utilsiktede konsekvenser som ikke er synlige nå, men som kan ha konsekvenser på miljø, samfunn og helse på lang sikt.
– Oppdrettsnæringa er kjempesvær, og det betyr at antibiotikaresistente gener kan bli et stort problem.
USA vil forby antibiotika i laksefôr
Forfølger antibiotikaresistens
Hvorfor blir snille bakterier farlige?
Endring i sammensetning
Tall fra Nofima viser at andelen planteråvarer har gått fra 10,6 prosent i laksefor i 1990, til 68,3 prosent i 2012. Samtidig har andelen fiskemel i fôr blitt redusert fra 65,4 prosent til 20,1 prosent, og denne nedgangen fortsatte til 18 prosent i 2013.
Seniorforsker Sissel Albrektsen i Nofima sier sammensetningen av fiskefôr er i stadig endring.
– Andelen fiskebaserte råstoffer har vært på omtrent 20 prosent, mens det nå drar seg nedover til 15 prosent. Det er også slik at sammensetningen av fiskemel endrer seg, ved at stadig mer av råstoffet kommer fra fiskebiprodukter, kommenterer hun.
Albrektsen forteller at det i Norge fortsatt er mye tradisjonelle proteiner fra planter som brukes i fiskeforet, men at dette kan forandre seg på sikt.
– Fôrvarer vil etter hvert bli en mangelvare, og det er behov for å se på alternative muligheter, sier hun.
Saken er publisert i Labyring nr. 1 2014.
