Miljøovervåkning – i, av og for nordområdene
Av forsker Jasmine Nahrgang (UiT og UNIS) og doktorgradstudent Ekaterina Korshunova (Akvaplan-niva og UiT)
Ekaterina Korshunova, PhD student, Akvaplan-niva/University og Tromsø. Prøvetaking av blåskjell i Kvalsundet i Troms, april 2013. Foto: Jasmine Nahrgang.
Miljøundersøkelser i Tromsø, Kvaløya og Skjervøy utført av UiT Norges aktiske universitet viser hvordan diesel-utslippet på Skjervøy i desember 2013 har medført en betydelige stressrespons hos blåskjell i nærområdet. Samtidig viser kjemiske analyser av de samme blåskjellene at akkumulerte miljøgifter ikke er større enn hva vi ser lokalt i Tromsø-området.
Vi ser i dag en enorm utvikling av olje- og gassindustri hos vår nabo i øst, samtidig som mindre is i Arktis åpner opp for nye transportruter tvers gjennom polhavet. Her hjemme er en stadig tilbakevendende og heftig debattert varm politisk potet hvorvidt det skal igangsettes en konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen. Men selv uten en utbygging i våre egne havområder, utgjør Nord-Norge utvilsomt et viktig knutepunkt for den økte aktiviteten som er i ferd med å etablere seg i nordområdene. Hvordan påvirker dette miljøet? Har vi lokal kompetanse for å utvikle tilstrekkelige overvåkningsprogrammer som sikrer at miljøet ikke er den tapende part? Og hva vet vi egentlig om hvordan det står til med miljøet i våre nære havområder? UiT Norges Arktiske Universitet vil i løpet av 2014 igangsette et nytt studieprogram innen Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning som først og fremst tar sikte på å utdanne høyt kvalifiserte kandidater med spisskompetanse innen disse viktige spørsmålene. Studiet har sitt utspring i en målrettet og aktiv oppbygning av fagkompetanse på tvers av forsknings og undervisningsinstitusjoner i Tromsø, med UiT og Akvaplan-niva i spissen. I samarbeid med både Norges Forskningsråd og ENI Norge AS, har vi jobbet hardt for å etablere et bredt og slagkraftig kompetansesenter innen forurensningsbiologi og industriell avfallshåndtering i Tromsø. Gevinsten ved denne etableringen er ikke bare at Tromsø er i ferd med å få et internasjonalt slagkraftig forskningsmiljø, men minst like viktig er at Tromsø kan bli et sentrum for utdanning av høyt kompetente fagfolk til både forskning-, forvaltnings- og industrielle oppgaver.
Stort utslipp
På slutten av fjoråret opplevde vi et relativt stort utslipp av diesel fra et anlegg på Skjervøy. Som et ledd i den forskningen og utdanningen vi gir ved UiT, har vi sett på Skjervøy som et studieobjekt, både for å undersøke hva slags påvirkninger diesel-utslippet har hatt og som et pedagogisk verktøy overfor våre studenter for å vise hvordan det vi lærer bort har en direkte samfunnsmessig betydning. Samtidig er vi så heldige at vi har et pågående forskningsprosjekt der fokus først og fremst er å studere hvordan blåskjell kan brukes som en miljøindikator i nordområdene. Sammen med studenter på UiT kurset BIO-2008 samlet vi derfor nylig inn blåskjell både fra referanse områder på Kvaløya og andre potensielt forurensede områder i Skjervøy og Tromsø. Vi målte forskjellige parametere slik som oksidativt stress (som vi her kaller stress respons) og viktige miljøgifter akkumulert i blåskjellene, bl.a. TBT - en hormon-forstyrende miljøgift som ikke lenger er produsert, men som vi vet finnes i miljøet. Vi målte også nivåer av PAHer, som er en giftig komponent av petroleumsprodukter. Fra et pedagogisk ståsted var resultatet av disse undersøkelsene bedre enn hva vi turte håpe på. Fra et miljømessig ståsted var de kanskje ikke like bra, selv om alt ikke bare er galt.
Figur 1. Stressrespons hos blåskjell. Jo høyere verdi, jo mer påvirket er blåskjellene av miljøforstyrrelser. Den sorte streken i midten av de grønne boksene utgjør medianen (midtpunktet) av målingene.
Høy stressrespons
Resultatene viser en høy stressrespons hos de blåskjellene som ble samlet inn i nærheten av diesel-utslippet på Skjervøy, selv en måned etter at ulykken skjedde. Tilsvarende målinger i de andre områdene viste en generelt mye lavere respons. Tilsynelatende ser det derfor ut som om områdene selv inne i de indre havneområder av Tromsø er uberørt. Men, ser vi på opp konsentrasjonen av PAHer, er bildet noe annerledes. Resultatene viser at blåskjell i enkelte deler av Tromsø-området har akkumulert like mye PAHer som de vi samlet inn nær diesel-utslippet på Skjervøy. Mest sannsynlig er dette et resultat av en mer kontinuerlig påvirkning av petroleumsforurensning. Så selv om stress-nivået tilsynelatende er lavere i Tromsø sammenliknet med Skjervøy, er faktisk skjellene i enkelte deler av Tromsø også påvirket av forurensning. På den litt mer gledelige siden, ser det ut til at konsentrasjonene av TBT generelt er på vei ned sammenliknet med tidligere undersøkelser utført av Akvaplan-niva.
Figur 2. Akkumulerte mengder PAHer (blå) og TBT (grønn) i blåskjellene.
Ta miljøutfordringer i nord på alvor
Dette viser viktigheten av å ta miljøutfordringer i nord på alvor – selv en måned etter at dieseloljen rant ut i havet, finner vi at blåskjellene fortsatt er under et stort press. Dersom vi setter dette inn i et litt større regionalt perspektiv, sier det litt om hvor store ringvirkninger et eventuelt industrielt uhell kan ha langs kysten vår. Vi vil i årene fremover fortsette å sette søkelys på denne typen problematikk som et viktig ledd i den undervisningen vi vil tilby ovenfor nye studenter på UiT. Blåskjellene på Skjervøy vil også utgjøre en unik mulighet for å kombinere undervisning med et mer generelt samfunnsoppdrag. Data fra årets undersøkelser vil bli godt lagret, og når neste års studentkull starter, vil vi gjennomføre tilsvarende undersøkelser på de samme stedene. Over tid vil dermed studentene våre være med på å bygge opp et viktig referanse-materiale som i fremtiden kan brukes ovenfor eventuelle andre uhell, samtidig som det vil gi oss et unikt innblikk i hvordan og hvor lenge et stort dieselutslipp kan spores i et lokalmiljø.
Arbeidet er gjennomført som en del av to pågående forskningsprosjekter:
- EWMA (www.site.uit.no/ewma)
- COOPENOR (www.site.uit.no/coopenor).
