Når forskning blir kunst
 |
| "Hjerte i brann" – tredjeplass i fotokonkurransen til MedIm. Tredimensjonal visning av PET/CT-skann av mus injisert med radioaktivt druesukker. Undersøkelsen kan skille mellom normalt hjertevev og områder som er dødt som følge av hjerteinfarkt.Foto: Samuel Kuttner, UiT |
Enkelt forklart kan en PET-skanner ta bilder av for eksempel kreftceller, og nøyaktig beregne omfanget med tanke på spredning og alvorlighetsgrad.
– Man fester et druesukkermolekyl til et radioaktivt stoff, og dette injiseres i blodåren. Kreftcellene tar dette til seg som næring, og dermed vil kreftcellene lyse opp, forteller Rune Sundset som er overlege i nukleærmedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og leder av Forskningsgruppen for medisinsk avbilding ved UiT.
Nylig fikk Samuel Kuttner ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, en tredjeplass da Nasjonal forskerskole i medisinsk avbildning (MedIm) hadde sin årlige fotokonkurranse. Bildet hans er kalt ”Hjerte i brann”.
Nøyaktige bilder uten inngrep
At forskere i Tromsø har fått en slik preklinisk PET-skanner inn i dyreavdelingen sin, gir dem nye muligheter.
– Man kan gi en mus med kreft medisinsk behandling, enten i form av antikreftmedikamenter eller ved stråleterapi. Etterpå ser man nøyaktig hvordan behandlingen virker, sier Sundset, og Kuttner legger til:
– For det unike med en PET-skanner er at man kan kvantifisere det radioaktive opptaket i kreften og dermed få et tallfestet mål på om behandlingen virker – uten at man trenger å avlive dyret.
Se Samuel Kuttner demonstrere maskinen på nrk.no.
Bildene fra PET-skanneren skiller mellom kreftvev og omkringliggende friskt vev slik at strålebehandlingen kan gjøres mer presis. Risikoen for å bivirkninger og bestråling av friskt vev blir dermed mindre. PET brukes også til utredning av hjerte- og karsykdommer, samt nevrologiske tilstander som epilepsi og Alzheimers sykdom.
Radioaktivitet i kroppen
Det høres litt skummelt ut å få injisert radioaktivt stoff inn i kroppen, men ifølge Sundset og Kuttner er stråledosen som brukes til mennesker nøye justert og godkjent etter reguleringer fra Statens strålevern.
– Radioaktiviteten vi gir til mennesker er ikke større enn bestrålingen fra en CT-undersøkelser av overkroppen, forklarer Sundset. Til mus gir vi en dose som er ti ganger lavere.
Ifølge Kuttner har alle forskningsmiljøer ved UiT og UNN lik tilgang på den prekliniske PET-skanneren som de har fått i et spleiselag med Helse Nord, UNN og UiT. PET-skanneren er nå en kjernefasilitet ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT.
 |
| Livets blomst”. Denne nydelige ”tulipanen” er faktisk blodårer i menneskelunger. Det er laget ved å gjøre lungen transparent og luftveiene ugjennomskinnelige. Deretter er det snudd på hodet. Bildet var med i fotokonkurransen til MedIm. Foto: Marta Scali og Páll Jens Reynisson, NTNU |
Tar bilde av Alzheimer
Det er ikke bare kreft og hjertefunksjon de medisinske forskerne tar bilde av i Tromsø. De har flere spennende ting på gang. Nå foregår det et forskningsprosjekt som ser på et stoff som kan avdekke Alzheimer på et tidlig stadium.
– Her er PET-skanneren viktig. Ved hjelp av den kan vi se hvordan dette stoffet fester seg i Alzheimerpasienters plakk i hjernen. Plakket lyser opp på bildene og avdekker sykdom lenge før man vanligvis kan stille en diagnose. Dette kan bli banebrytende siden tidlig behandling mot Alzheimers anses som svært viktig.
Fakta |
|
PET- skanner – Radioaktivt stoff injiseres i pasienten sammen med f.eks sukkermolekyl. Når kreftcellene tar til seg sukkeret, lyser kreftsvulsten opp og man kan ta bilde. CT-skanner – stedet for å sende en enkel strålebunt gjennom kroppen, som gjøres ved vanlig røntgen, sendes mange stråler fra forskjellige vinkler. Bildene kan bli tredimensjonale |
