UiT i Nature: Mammuten spiste seg gigantisk på urter
 |
| Hvordan så verden ut da de store dyrene vandret på steppene i Arktis? Illustrasjon: Wikimedia Commons |
For 50.000 år siden fantes en arktisk megafauna bestående av svært store dyr som mammut, ullhåret neshorn, hest, bison og sabeltanntiger. Megadyrene, som også levde i Norge, fant sin mat på vidstrakte tundrastepper, også kalt mammutsteppen.
– Den arktiske megafaunaen er for lengst dødd ut, og steppene utgjør i dag bare en liten del av Arktis. I våre dager er den arktiske tundraen et lite produktivt økosystem, som vi i Norge kun finner helt nordøst i Finnmark. Faunaen består av vesentlig mindre planteetende dyr som lemen, hare og reinsdyr, forteller plante-økolog Kari Anne Bråthen.
Men maten til dagens planteetere er ikke så ulik den megadyrene spiste. for Planteartene som fantes i mammutenes tid eksisterer enda, deriblant harerug, fjellfiol, fjellsyre og reinrose. Men de finnes i mye mindre mengder.
- Det er et paradoks at den arktiske vegetasjonen før kunne være bærekraftig for en megafauna. Nye forskningsresultater endrer nå oppfatningen av hvordan mammutens beiteområder så ut.
Mammutsteppen var ikke dominert av gress
Grunnlaget for dyrelivet i et økosystem er vekst av beiteplanter. Derfor har det vært spekulert mye over hvordan den arktiske steppen så ut for 50 000 år siden.
–– Det har lenge vært antatt at mammut-steppen var dominert av gress, der et høyt beitetrykk fra store planteetere var vesentlig for god vekst av smakelige gress. Tidligere analyser basert på pollen har pekt på gress som den dominerende vegetasjonen i steppen. Vi får det til å stemme i dag fordi det er ofte er gress som dominerer der det er beitedyr, sier Bråthen.
 |
| Støttanna til en mammut, funnet i is- og sediment-avleiringer på Taimyr-halvøya er ett av mange spor som finnes etter megafaunanen i tundraen idag . Foto: Per Möller/Johanna Anjar |
Studien 'Fifty thousand years of arctic vegetation and megafaunal diet” som i morgen blir publisert i tidsskriftet Nature, viser imidlertid at denne oppfatninga er feil. Studien er en del av EU-prosjektet EcoChange, hvor professor Christian Brochmann fra Naturhistorisk museum ( NHM) ved Universitetet i Oslo har hatt en ledende rolle.
Brochmann forklarer at den rådende oppfatningen av en 'mammutsteppe' er basert på pollenanalyser av bunnsedimenter i innsjøer. I disse sedimentene dominerer pollen fra gressarter.
– Men mange arter vil være underrepresentert i disse studiene, særlig arter med blomster som pollineres av insekter. Deres pollenspredning er langt mer målrettet, og de har derfor ikke behov for så mye pollen, forklarer Brochmann.
50 000 år gammel DNA i jord og ekskrementer i permafrosten
Forskerne i EcoChange har på sin side analysert DNA i jordprøver fra permafrosten rundt hele Arktis. Disse analysene viser at beiteområdene var dominert av urteaktige planter som tilhører andre familier enn gress. I tillegg har de analysert DNA fra tarminnhold og ekskrementer fra blant annet mammut og ullhåret neshorn.
– Permafrosten inneholder et enormt DNA-arkiv over tidligere tiders økosystemer, som vi kan tolke ved hjelp av samlingene i naturhistoriske museer. Ved å sammenligne DNA fra permafrosten med DNA fra disse samlingene, har vi vært i stand til å fastslå hvilke plantearter som fantes samtidig med de utdødde pattedyrene fra istiden, sier Galina Gussarova, forsker ved NHM. Hun understreker betydningen av de naturhistoriske samlingene for denne typen studier.
Mulig forklaring på mammutdød
 |
| I permafrost, som denne i Sibir, kan man finne mange tusen år gammel DNA. (Foto: James Haile) |
At megafaunaen spiste urter gir mening; urter er gjerne mer næringsrike enn gress og er lettere å fordøye. Men plantene har ikke bare vært livsgrunnlaget for pattedyrene: det har gått den andre veien også. Tråkket fra de store dyreflokkene laget åpninger i vegetasjonen hvor urtene lett kunne spire, og samtidig ble de forsynt med store gjødselsmengder, forteller Bråthen
Men i løpet av den siste istiden ble det endringer. Bestanden av megafaunen gikk ned samtidig med at også bestanden av urter og artsmangfoldet gikk ned, og vegetasjonen ble mer lik den vi kjenner idag. Næringsgrunnlaget for de store planteeterne ble dårligere.
– Dette kunne være forløpet til en dødbringende spiral: færre planter førte til færre store pattedyr som igjen førte til enda færre planter, som ikke kunne opprettholde næringsgrunnlaget for megafaunen. De samme planteartene finner vi den dag i dag, men ikke i slike mengder som kunne ha opprettholdt bestandene av mammut og ullhåret neshorn.
Funnene som nå er presentert i Nature, gir grunnlag for å stille nye spørsmål med hensyn til både grunnforskning og forvaltning, med relevans for arktiske strøk og lignende økosystemer i alpine og nordlige områder.
–- Hvilken rolle spilte urtene i disse kalde men produktive økosystemene? Var megafaunaen nødvendig for å opprettholde dominans av urter? Bør forvaltning av dagens beitelandskap i større grad fremme urtene? Hva vil et nytt klima i nordområdene bety for hvilke beiteplanter og beitedyr som vil dominere? Og kan beitedyrforvaltningen bidra til å styre denne utviklingen? sier Kari Anne Bråthen
Dette er sentrale forskningsspørsmål i det nye observasjonssystemet KOAT (Klimaøkologisk observatorium for arktisk tundra) ved UiT Norges Arktiske Universitet og Framsenteret, hvor to av forfatterne av Nature-artikkelen - Kari Anne Bråthen og Nigel G. Yoccoz - har viktige roller.
