Norges eneste spesialister i ny tannutdanning
 |
| Øyvind Skjeldal (fra venstre), Ali Haghigi Zadeh , Øystein Fredriksen og Eivind Bodal feirer at de er spesialister i klinisk odontologi. Foto: Renate Alsen Øvergård |
I tre år har studentene lært seg å behandle pasienter med mer omfattende behov. Det vil si tannbehandling i kombinasjon med medisinsk eller sosioøkonomisk problematikk. Det være seg alt fra tannkjøttsykdommer (periodontitt), rotfylling (endodonti), og proteser (protetikk), men også oral medisin og kirurgi. Men også problematikk som omhandler psykisk syke pasienter og eldre.
Blant annet er tanken at studentene skal kunne bidra med sin kompetanse i distriktene, slik at pasientene ikke skal måtte reise så langt for medisinsk tannbehandling.
– Det er langt flere som trenger spesialisert tannbehandling, enn de som får det. Denne spesialistutdanningen kommer for eksempel godt med i mindre befolkede områder. Da vil flere som trenger hjelp få det, og vi sparer penger siden det er dyrt å sende pasienter til andre steder for å bli behandlet, sier Elisabeth Camling, prosjektleder for Spesialistutdanning i klinisk odontologi. Prosjektet er et samarbeid mellom UiT og Troms fylke, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge.
Les også: Sikrer tannlegespesialister i distriktene
Kompetanse til distriktene
To av kandidatene skal tilbake til sine jobber i distriktet. Ali Haghigi Zadeh skal tilbake til Universitetsklinikken på Bardufoss i Målselv og Øystein Fredriksen til Sonjatun på Storslett.
– Jeg hadde lyst å videreutvikle meg på den kliniske biten, men jeg ville ikke spesialisere meg i et eksisterende felt. Det er det for lite grunnlag til hvis jeg skal fortsette å bo i distriktet. Så da denne utdannelsen ble opprettet skjønte jeg at dette var noe for meg, sier Fredriksen.
Han får støtte fra Zadeh som også ønsker å bli i distriktet og ønsker å yte mer hjelp til pasienten der han eller hun bor.
Eivind Bodal er fra Arendal og arbeider ved kompetansesenteret der. Øyvind Skjeldal har en delt stilling ved kompetansesenteret ved TkNN og på UNN. Begge skal tilbake til jobben som sykehustannleger.
I 70 prosent av tiden de har vært studenter, har de vært i klinisk arbeid ved sine arbeidsplasser. Moderne teknologi har sørget for at studiet har vært mulig.
– Vi har tatt i bruk de mulighetene vi har, som videokonferanser. Hver morgen har vi fire møttes sammen med veileder via skjerm. Ellers har vi reist mye og vært på kurs. Det har vært et arbeidskrevende studie, men veldig lærerikt, slår Bodal fast.
Skepsis
Før studiet kom i gang var det en del skepsis fra fagmiljøet. Utdanningen er en prøveordning ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Tromsø og TkNN. Enda vet ikke kandidatene om de får godkjent utdanningen som en spesialitet. Nå skal utdanningen evalueres før Helsedepartementet skal avgjøre om det skal regnes som en ny spesialitet.
– Tradisjonelt er det mye skepsis rundt alt som er nytt. Skepsis var det rundt både legeutdanninga da den starta opp i Tromsø, og tannlegeutdanninga. Men vi føler allerede nå at kritikken er forstummet. Utdanningen er ikke en konkurrent til de eksisterende spesialistutdanningene, men et komplement. Det er til pasienten sitt beste, sier Fredriksen.
Les også: Vi glemmer uten tenner
