Jul i hjernen
 |
| Under "Desembernatt" den 5. desember kan du få høre mer om julekrydder og dopamin. Foto: colourbox.com |
“Desembernatt” arrangeres 5. desember og ett av innslagene er foredraget “Jul i hjernen”. Farmakologiforsker ved UiT Aina Westrheim Ravna skal fortelle om julekryddernes innhold og effekt.
Flere av krydderne som brukes i julebaksten inneholder nemlig stoffer som påvirker hjernen. De kan blant annet øke sexlysten, gjøre deg oppstemt, virke mot depresjoner og påvirke virkelighetsoppfatningen.
Som rusmidler
Og hvis du synes dette minner mistenkelig om virkningene av rusmidler, så er du ikke på jordet. Julekrydderne setter i gang mange av de samme mekanismene i hjernen, om enn i en annen målestokk.
- Kryddere som kanel, nellik og muskat virker på hjernens lystsenter, som finnes i menneskets «urhjerne». Lystsenteret aktiveres ved jakt og sex, og er viktig for artens overlevelse, forklarer Westrheim Ravna.
Hjernen produserer selv dopamin (eufori, oppstemthet og forelskesfølelse) og serotonin (stemningsleie og virkelighetsoppfatning), men økt aktivitet i lystsenteret kan også oppstå ved tilførsel av stoffer som ligner dopamin og serotonin. For eksempel kan rusmidler være en slik «erstatning», eller altså stoffer som finnes i julekrydderne.
Øker sexlysten
- I kanel finner vi stoffet cinnamaldehyde, med en kjemisk struktur som likner på kroppens eget dopamin. Dette stoffet virker stimulerende ved lave doser og beroligende ved høye. I tillegg skal det kunne hjelpe blodsirkulasjonen.
- Interessant er det kanskje også at kanel i lange tider har vært brukt som afrodisiak i asiatisk folkemedisin og at også moderne forskning viser at krydderet øker sexlysten, fortsetter Westrheim Ravna.
Også kardemomme og ingefær har virkninger mange ikke vet om.
- Kardemomme inneholder flere forbindelser, der noen av dem har en forfriskende og oppløftende effekt. Disse kan også hjelpe mot hoste og på sexlysten. Stoffene i ingefær øker nivåene av dopamin og serotonin i hjernen, og kan både virke smertelindrende, beroligende, antibakteriell og febernedsettende.
 |
| Aina Westrheim Ravna. Foto: Lasse Jangås |
Gammel kunnskap
Julekrydderne har vært i bruk siden lenge før vi startet den kristne julefeiringen.
- Jul kommer jo fra det norrøne «jól», den opprinnelige, hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Jól-festene kan spores tilbake til år 200 i den nordiske historien, og da ble det spist mye mat og drukket store mengder alkoholholdig mjød, som blant annet var krydret med nellik og ingefær. Begrepet julekaker kom ikke før på 1800-tallet, men lenge før det ble det bakt kaker med det vi i dag forbinder med julekrydder. Det er altså svært lenge siden man klar over disse kryddernes effekter på hjernen, sier Westrheim Ravna, og viser til at de
Hun forteller at det finnes en oppskrift helt tilbake fra 1100-tallet på «Hildegard von Bingens antidepressive kaker», eller “nervekaker”. Kunnskapen om kryddernes virkning må derfor kunne karakteriseres som gammel.
Foredraget holdes klokken 19.30 på Tromsø Museum.
