Har gjenskapt ødelagt DNA fra mammut
Tromsøforskere har gjort noe unikt, de har vist at DNA fra en 43.000 år gammel mammut tas opp i bakteriers eget DNA. Man har ikke trodd at noe slikt var mulig.
 |
| Oppdagelsen til Pål J. Johnsen, Klaus Harms, Kaare Magne Nielsen ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, kan sammenlignes med en tidsmaskin for bakterier. Postdoktor Klaus Harms er førsteforfatter for studien – og således helt sentral i prosjektet som overrasker en hel verden. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Ingen har gjort det tidligere, og ingen trodde det gikk an – for helt til nå har man sett på gammelt og skadet DNA som søppel.
Men det er det ikke.
Ved hjelp av et fossilt lårbein fra en mammut, lånt ut fra Statens Naturhistoriske Museum i København, har forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, i samarbeid med forskere fra Københavns Universitet, klart det umulige.
– Vi har funnet ut at ødelagt DNA er biologisk aktivt, og at genetisk informasjon fortsatt er tilgjengelig for bakterier. De kan bygge DNAet opp igjen, forteller professor Kaare Magne Nielsen fornøyd.
Nylig har forskerne fra UiT og samarbeidspartnerne fått publisert sine funn i det anerkjente tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences USA.
Oppdagelsen sammenlignes med en tidsmaskin for bakterier. Ved å ta opp og benytte gammelt DNA kan bakteriene i prinsippet erverve egenskaper fra fortiden. Forskerne har gjennom eksperimenter i laboratoriet vist at bakterier tok opp DNA fra en mammut som har vært død i 43.000 år.
Ingen ny Jurrasic Park
De som dermed gnir seg i hendene og ser for seg dyrehager med mammuter og andre utdødde dyreraser, kan dessverre bli skuffet. For selv om verden er full av gammelt skadet DNA, så fører ikke disse funnene til at vi nå kan gjenopplive utdødde dyr. Dette fører oss til noe helt annet, for eksempel forståelsen av hvordan bakterier kan utvikle antibiotikaresistens.
– Først og fremst har vi lært noe nytt om bakteriers utviklingspotensial. Våre resultater øker forståelsen om hvordan bakterier for eksempel kan utvikle resistens mot antibiotika, og hvordan de klarer å unnslippe vaksiner, eksemplifiserer førsteamanuensis Pål Jarle Johnsen.
Les også: Forfølger antibiotikaresistens
 |
| Ødelagt DNA ble hentet fra dette 43.000 år gamle mammutlåret. Foto: privat |
Sykehus og livets begynnelse
Dette betyr at man på sykehus, der man har problemer med antibiotikaresistens, også bør konsentrere seg om hvordan man fjerner gamle DNA-rester. Bakterier klarer nemlig å gjenskape disse og integrere det i sitt eget DNA.
Forskerne forteller at man ved sykehus i hovedsak har konsentrert seg om hvordan de kan drepe sykdomsbakterier, men dette er altså ikke nok nå som vi vet at bakterier faktisk gjenbruker ødelagt DNA som bærer antibiotikaresistens.
Noe annet som er svært interessant når det gjelder oppdagelsen av bakteriers evne til å tilegne seg gammel og ødelagt DNA fra omgivelsene, er at dette støtter teoriene om hvordan genoverføring spilte en avgjørende rolle i livets tidligste utvikling. Teorien om hvordan det ble liv på jorda.
Ifølge forsker Søren Overballe-Petersen ved Center for GeoGenetik har forskningsgruppen, ved hjelp av simulering, vist hvordan de tidligste bakterier har vært i stand til å dele DNA med hverandre.
Professor Kaare Magne Nielsen og førsteamanuensis Pål J. Johnsen forteller at arbeidet med gjenskaping av gammelt og ødelagt DNA har blitt støttet av Tromsø Forskningsstiftelse og Norges Forskningsråd, og at de nå er i gang med å søke midler til å fortsette forskningen.
Lenke til vitenskapelig artikkel: http://www.pnas.org/content/early/2013/11/12/1315278110.abstract
Les artikkelen til The Scientist her
Les også: Sender antibiotika på ferie
