Fra verst til best på likestilling
Universitetet har nå nådd målet om å ha 30 prosent kvinner i vitenskapelige toppstillinger. Professor Ingebjørg Hage er en av de som gjør at UiT er best i landet på likestilling.
 |
| GODE RÅD: I vår ble Ingebjørg Hage professor etter målrettet arbeid over mange år. Hun råder andre med samme mål om å bruke nettverket på universitetet. (Foto: Sigrun Høgetveit Berg) |
I 2001 var UiT Norges arktiske universitet versting blant breddeuniversitetene i Norge med kun ni prosent kvinnelige professorer. Da begynte snuoperasjonen. I dag har UiT høyest andel kvinnelige professorer. De siste tallene fra Database for høgere utdanning (DhB) viser at UiT har nå en andel på 30,5 prosent. Dette er en økning fra året før da andelen var 28,5.
Målbevisst arbeid bak tallene
UiT har knivet med UiO om å ha høyest andel de senere årene. UiO har nå en andel på 29,2 prosent og ligger tett bak.
At UiT nå har nådd sitt strategiske mål for 2013, som er minst 30 prosent kvinner i toppstillinger innen utgangen av året, er noe rektoratet er særdeles fornøyd med.
- Vi er meget fornøyd med å ha nådd vårt strategiske mål om 30 prosent kvinner for 2013, og vi vil takke alle som har bidratt i dette arbeidet, og spesielt det forrige rektoratet for det målbevisste arbeid de la ned for at vi skulle kunne nå dette målet. Vi vet også at vi har en høy andel kvinner på lavere nivå, og vi vil arbeide for å heve kvinneandelen på toppnivå ytterligere, sier prorektor for forskning og utvikling, Kenneth Ruud.
Universitetet har en handlingsplan for likestilling som varer til 2015, som også har føringer til fakultetene om å ha egne planer. Her kan man lese handlingsplanen for likestilling ved UiT.
Noen utpeker seg
DHB-tallene i 2013 viser at UiT har totalt 271 professorer. Men det er store forskjeller internt på universitetet når det gjelder likestilling. Tromsø Museum har nå halvparten kvinner og menn som professorer. Der er de seks professorer. Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har også en høy andel kvinnelige professorer, blant de 72,8 stillingene er 44 prosent professorer. Fakultetet for naturvitenskap og teknologi er det fakultetet med dårligst kvinneandel, med sine 14,8 prosent. Se tabell nedenfor.
Andel kvinnelige professorer pr fakultet:
Det helsevitenskaplige fakultet: 93,6 stillinger – 29,1 prosent andel kvinner
Det juridiske fakultet: 4,4 stilinger – 27,6 prosent andel kvinner
Det kunstfaglige fakultetet: 6,9 stillinger – 29 prosent andel kvinner
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi: 50,2 stillinger – 21,9 prosent andel kvinner
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi: 35,2 stillinger – 14,8 prosent andel kvinner
Gode råd fra ny professor
I vår ble Ingebjørg Hage professor i kunstvitenskap ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, som skårer høyt på likestilling. Hage har selv hatt den målsetningen og lyktes altså i 2013.
- Jeg liker å ha langsiktige mål å arbeide mot, og i en akademisk stilling på universitetet er det å bli professor et slikt. Innenfor mitt fagområde er det også viktig å få fram og beholde høyt kvalifiserte folk i Tromsø, noe jeg har vært bevisst på, forteller hun og legger til at hun er stolt over at fakultetet gjør det bra på likestilling med 44 prosent av toppstillingene.
- Men vi kan vel ikke hvile på laurbærene før i hvert fall halvparten av professorene er kvinner, og kanskje bør vi enda høyere. Det har, i hvert fall ved noen institutter, vært arbeidet aktivt for å få fram kvinnelige professorer – dette arbeidet begynner nå å vises – det er ikke gjort i ei håndvending å få fram en professor, legger hun til og har noen gode råd til andre kvinnelige kollegaer med ambisjoner om en vitenskapelig toppstilling:
- Allier deg med andre kvinner som er i samme situasjon, kanskje er førsteamnuenser, møt hverandre med jevne eller ujevne mellomrom, og diskuter hva som skal til og oppmuntre hverandre i arbeide. Det er også viktig å ha noen å diskutere motgang med – for den vil også komme, råder hun. For henne var kolleger og universitetet viktig for progresjonen. Hennes arbeidsområde er arkitekturhistorie.
- På universitetet er jeg blitt oppmuntret til å planlegge framover, være bevisst på å skrive og publisere mitt materiale jevnlig. Det var også viktig i min bevisstgjøring å delta på mentorprosjektet som Kvinnforsk arrangerte i flere år – det ga et "push" framover, sier hun.
Flere faste tilsatte
En annen gledelig statistikk for UiT Norges arktiske universitet, er at tallet midlertidige tilsettinger går riktige veien, nemlig reduksjon. Alle har ennå ikke rapport inn til DHB, men UiTs tall er klare.
Totalt hadde UIT 2612,8 årsverk i begynnelsen av oktober, og det er disse tallene som er rapportert inn. Hver femte av disse, nøyaktig 21 prosent, er midlertidig tilsatt, og dette utgjør en nedgang på 4,6 prosent.
Da har man ikke tatt med rekrutteringsstillinger som postdoktor-stillinger, bistillinger og doktorgradsstipendiater.
Bakgrunnen til den store endringen er at man har ryddet opp, blant annet med å endre det til faste stillingsforhold.
- En del av årsaken til den høye midlertidigheten ved UiT har vist seg å være hvordan vi har registrert ulike stillinger, og vi er meget fornøyd med det opprydningsarbeidet som nå er blitt gjort. Vi har allikevel en ambisjon om å komme ned på snittet for sektoren i 2012, så her vil vi arbeide videre med å lage en handlingsplan for ytterligere reduksjon av antall midlertidige ansatte og følge opp det arbeid som ble igangsatt under det forrige rektoratet, sier prorektor Kenneth Ruud.
Økt fokus på langsiktig planlegging
Grepene som gjøres for å få en ønsket reduksjon, som også er i tråd med den universitetsstyret vedtok i 24. oktober, er blant annet å lyse ut færre engasjement. I stedet skal det lyses ut faste stillinger – slik som undervisnings- og forskerstillinger. I tillegg skal man gjøre gjeldende engasjement til faste stillinger. Også administrative stillinger og støttestillinger skal lyses ut som faste, med unntak av kortvarige oppgaver. Les hele saksframlegget.
Odd Arne Paulsen, som er personal- og organisasjonsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, forteller at universitetet også skal flinkere til å planlegge virksomheten for å nå målet.
- Vi ser det er en gledelig nedgang i andelen midlertidig tilsatte, og dette er en ønsket utvikling på universitetet. Det er viktig at vi blir flinkere med langsiktig planlegging i forhold til rekrutteringsbehovet, at vi har effektive tilsettingsprosesser slik at vi ikke må tilsette midlertidig for å fylle et behov for den som er tilsatt, sier Paulsen som legger til at dette gjøres i god forståelse med blant annet tjenestemannsorganisasjonene.
