Nordnorsk torsk holder deg frisk
Fet fisk og fiskelever inneholder miljøgifter. Men de beskytter deg også mot kreft, fortalte miljøgiftekspert Torkjel Sandanger på Lørdagsuniversitetet.
 |
| Til tross for miljøgifter er torsken det klart bedre alternativet fremfor frossenpizza og burgere, mener miljøgiftekspert Torkjel Sandanger. Foto: www.colourbox.com |
Fra tid til annen setter media søkelys på miljøgiftene i norsk sjømat og spesielt norsk laks sliter med et frynsete rykte på grunn av dette. Det er det ingen grunn til, mener førsteamanuensis i samfunnsmedisin og miljøgiftekspert Torkjel Sandanger. Under et foredrag på Driv 28. september, i forbindelse med Lørdagsuniversitetet, bekreftet han at laks og annen fet fisk inneholder såkalte POPer, persistente organiske miljøgifter med lang nedbrytningstid som PCB og dioksiner. Han mener likevel at helsegevinsten ved å spise fisk fanget ved kysten av Nord-Norge er så stor at den overveier farene.
Smaker mer enn det koster
Det er fettet i fisken som binder miljøgiftene. Derfor finner man mest giftstoffer i leveren og nesten ingen i fiskefileten hos mager fisk som for eksempel torsk, sei og hyse. Unntaket er fet fisk som laks, makrell og kveite der man finner giftstoffer også i muskelvevet. Mengdene er imidlertid så små at de sannsynligvis ikke har noen sykdomsfremkallende effekt.
- Vi vet forholdsvis lite om risikoen ved disse miljøgiftene i fisk og det trengs flere gode studier for å kunne konkludere sikkert. Det vi derimot har mye kunnskap om, er de helsebringende effekter av et kosthold med mye fisk. Det er sterke bevis for at et høyt fiskeinntak beskytter mot hjerte- og karsykdom. Vi har også gode studier som viser at et fiskerikt kosthold reduserer risikoen for tarmkreft betydelig.
Les også: Reinsdyr like sunt som fisk
Sandanger påpeker at fiskelever, for eksempel i et godt møljemåltid, er en viktig vitaminkilde i en årstid der vi mangler den viktigste vitamin D-kilden, nemlig sola. Et møljemåltid inneholder hele 18 anbefalte dagsdoser vitamin D, elleve dagsdoser vitamin A og én dagsdose vitamin E, i tillegg til flerumettede fettsyrer. Med samme møljemåltid risikerer du å få i deg 24 microgram PCB. Men det mener Sandanger er til å leve med.
- Jeg ville ikke ha anbefalt folk å nippe til et lite glass med dioksiner, men mølja inneholder så mange gunstige stoffer at man godt kan ta den lille mengden giftstoffer på kjøpet, mener forskeren.
| Persistente organiske miljøgifter (POPer) |
Persistente organiske miljøgifter kjennetegnes ved at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumuleres i organismer. PCB og dioksiner er eksempler på persistente organiske miljøgifter. PCB framstilles syntetisk, mens dioksiner kan dannes i industrielle prosesser eller ved forbrenning når klor og karbon er tilstede. PAHer, bromerte flammehemmere og PFOS-forbindelser er også viktige persistente organiske miljøgifter. |
| Kilde: miljostatus.no |
Kommer med vind og vann
I Norge ble giftstoffene PCB og DDT forbudt på slutten av 1970-tallet og nivåene i miljøet og i mennesket har gått drastisk ned. Nivået i fiskelever er i dag cirka 20 prosent av det det var på slutten av 1970-tallet, forteller Sandanger. Også såkalte perfluorerte forbindelser som PFOS, som blant annet ble brukt i brannskum, har blitt sterkt redusert de senere år. Miljøgiftene eksisterer imidlertid i andre deler av verden og de blir ført mot nord med værsystemet og med Golfstrømmen.
- Giftstoffene sprer seg utrolig raskt fra kildeområdene mot nord. De fordamper ikke, men deponeres og havner i næringskjeden, forklarer forskeren.
Alle denne typen giftstoffer har en skadelig effekt. Spørsmålet er bare når det begynner å bli farlig for deg og meg.
- De vi er mest bekymret for er sårbare grupper, og der tenker man mest på det ufødte barnet. Eksponeringen begynner nemlig før man blir født, gjennom morkaka. Barnet blir født med mors nivå av de fleste typer miljøgifter, sier Sandanger.
Les også: Øl kan inneholde farlige kjemikalier
Eksperten er klar på at vi har altfor mange miljøgifter i kroppen og at sammensetningen blir stadig mer kompleks. Derfor mener han det er viktig å forske på nye stoffer som kommer på markedet.
- Det er viktig å være føre var. Industrien bør ikke få for stort spillerom, advarer Sandanger.
| Unge kvinner spiser minst fisk |
|
Kostholdsundersøkelser viser at en stor andel av 4-, 9- og 13-åringer aldri eller sjelden spiser fisk eller annen sjømat. Unge kvinner er de blant de voksne som har det laveste inntaket både av fisk totalt og av fet fisk og fiskepålegg. Ut fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om forbruket av fisk, både mager og fet fisk, øker i befolkningen. I følge fagmiljøer verden over oppfyller norsk sjømat kravene til mattrygghet. Selv om forekomsten av de forskjellige fremmedstoffene kan redusere de helsemessig gunstige effektene noe, har du og jeg en samlet helsegevinst ved å spise sjømat. |
| Kilde: regjeringen.no |
