Flåtten kryper nordover

På seks år har 25 personer fått påvist borreliose fra flåttbitt i Nord-Norge, og kanskje ser vi flått på Nordkapp om 60 år.
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Ingunn Bendiksen
Publisert: 22.07.14 00:00 Oppdatert: 19.06.14 12:52

Ingunn Bendiksen (tekst og bilder)

Flåttforsker Dag Hvidsten ved UNN har full oversikt over hvordan flåtten beveger seg nordover.

– I løpet av de siste seks årene er det påvist ett tilfelle av borreliose i Finnmark, fem i Troms og de resterende nitten fra Nordland, hvorav ti av disse var fra Brønnøysund kommune, sier Dag Hvidsten som er flåttforsker i «Flått i nord» og overlege ved avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Universitets-sykehuset Nord-Norge (UNN).

Flåtten regnes som den verste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa. Den viktigste sykdommen som kan overføres med skogflått, er borreliose eller Lyme borreliose.

 – Ekspertene er enig om at skogflåtten beveger seg nordover, men den er ennå svært sjelden her nord. De 25 tilfellene vi har hatt i Nord-Norge utgjør bare 1,4 prosent av alle tilfeller i landet, mens nesten 10% av befolkningen bor i de nordligste fylkene. Det betyr at vi ligger langt under landsgjennomsnittet for borreliosetilfeller, forklarer Hvidsten (se faktaboks for info om Lyme borreliose).

Nordnorske leger er beredt

Legene i nord er godt forberedt på Lyme borreliose. Det mener professor i klinisk biologi ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Tromsø (UiT), Ørjan Olsvik.

– Flåtten med Borrelia-bakterier har kommet hit til Troms, selv om mengden her nord synes langt mindre enn på Sørlandet. Mitt inntrykk er at nordnorske leger, også de som nå er under utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet, er godt nok forberedt til å stille denne diagnosen og til å gi behandling for flåttbåren borreliose, slår Olsvik fast.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen

Fakta om Flått

– Ca 900 flåttarter i verden. I Norge er det registrert 11 ulike arter.
– Flåtten er en parasitt som er avhengig av blod fra vertsdyr
– Den er en midd som tilhører edderkoppdyra.
– Skogflåtten (Ixodes ricinus) er den mest kjente flåttarten
– En voksen hunnflått, som har sugd seg full av blod, ramler av sitt vertsdyr, kryper ned i bakken, legger rundt 2000 til 3000 egg, og i løpet av ett år klekkes eggene og blir små larver. Disse larvene kryper så opp i markvegetasjonen, hekter seg på forbigående dyr som de suger blod fra, slipper seg ned på bakken og skifter hud. Deretter, i løpet av enda ett år, blir de en såkalt nymfe. Også nymfen trenger et blodmåltid fra en vert og gjentar denne ferden for å bli til en voksen hann- eller en hunnflått. De voksne hunnene og hannene bruker også vegetasjonen til å finne et vertsdyr. Hannene, som også suger blod, men mer sparsomt enn hunnene, oppsøker vertsdyr for å lete etter en blodsugende hunn de kan pare seg med.
– Skogflåtten har ikke øyne, men har et gripeorgan på det forreste beinparet som de fester seg til forbipasserende vertsdyr med.
– Larvene bruker 3-5 døgn på å suge seg ferdig, nymfene må ha 5-7 døgn og de voksne hunnene bruker hele 7-13 døgn.
 
Kilde: Arne C. Nilssen 2010: Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Ottar 1-2010

 

Fra Nordland til Troms

Flåttgrensa, som tidligere gikk ved Brønnøysund, har krøpet opp til Troms.

– En populærvitenskapelig artikkel fra 2010 slår fast at flåttgrensen nå er i området ved Finnsnes og Senja – eller ved 69 grader nord. Jeg har også kartlagt funn av skogflått i Nord-Norge siden 1999, og har gjort funn av skogflått helt nord i Finnmark og ved Loppa og Birtavarre, sier entomolog og professor i biologi ved Tromsø Museum Arne Nilssen.

Ifølge ham vil vi komme til å se nordgrensendringer for veldig mange arter framover som følge av global oppvarming.

 – Et godt eksempel på dette er lauvmakken «Gul frostmåler» som invaderte Troms rundt 2005. Vi har også sett invasjon av lauvmakk på selve Finnmarksvidda. I tillegg bygger vitenskapelige undersøkelser i Sverige opp under utviklingen i Norge med tanke på skogflåtten, fordi den også inntar nordområdene der på grunn av mildere vintre, utdyper Nilssen.

– Kan vi forvente at skogflåtten vil forflytte seg enda lengre nord i fremtiden?

– Ja, det vil vi måtte regne med. Men ennå er ikke dette noe særlig problem nord for Brønnøysund. Hvis vi ser på prognosene for mange tiår framover, slik det er beskrevet i vitenskapelige artikler, så vil vi kanskje få se flått på Nordkapp om 60 år, sier Hvidsten.

Hvordan unngå flåttbitt?

– Bruk lange bukser og vær godt tildekket
ved anklene når du ferdes i områder med mye flått.
– Bruk  myggmidler som inneholder
DEET eller Icaridin på klærne
– Sør i Norge har man fjernet høyt gress,
busker og kratt i populære utfluktsområder
med mye flått.
 
Kilde: Arne C. Nilssen 2010: Er skogflåtten i
ferd med å innta Nord-Norge? Ottar 1-2010

Ikke «bofast»?

Selv om flåtten, som er en midd tilhørende edderkoppdyra, beveger seg nordover, trenger ikke dette bety at den er blitt «bofast» her nord ifølge ekspertene.

– Skogflåtten har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen, som hver kan vare ca. ett år, men det kan variere, og en flått kan leve i 3-6 år, forklarer Hvidsten.

I de tre siste av disse stadiene, har flåtten behov for å suge blod fra vertsdyr.

– Da kan den lett transporteres utenfor sitt kjerneområde hvis vertsdyret er for eksempel en trekkfugl eller et hjortedyr på reise. Dersom en skogflåttlarve fraktes med vertsdyr til Finnmark, må den, i løpet av de neste to årene, gjennomgå enda to nye stadier med blodsuging på to forskjellige vertsdyr, og en hunnflått må finne en hann å pare seg med hvis den skal få avkom. Det er vanskelig å si om flåtten er «bofast» i et område før man kan påvise det første utviklingsstadiet av flått, som er larver, på stedet over flere år på rad, forteller Hvidsten.

Det er også andre moment som gjør det vanskelig å kartlegge en nordnorsk flåttbestand.

 – Det finnes flere typer flått i Norge, som smågnagerflått og lundelusa, og det kan være vanskelig å se forskjell på disse og skogflåtten. I tillegg er dagens kartlegging av flåttbestand en svært omstendelig metode som tar lang tid. Dette, og størrelsen på Nord-Norge, gjør at å finne en skogflåttbestand her nord er verre enn å finne den berømmelige nåla i høystakken, sier Nilssen.

«Flåtthysteri»

Hvidsten forbereder seg på flått i sommerhalvåret på mer enn én måte.

– Hver sommer virker det som om media får «flåtthysteri». Heldigvis bryr ikke avisene i nord seg særlig mye, men også her ser vi at enhver hund med litt selvrespekt kommer i avisa hvis den har fått flått. I fjor sommer fortalte media blant annet om flåttfunn på Svalbard, men dette var lundelus, forteller Hvidsten.

Skogflåttlarven er ikke bærer av Borrelia-bakterien, men må først smittes av et vertsdyr før den selv blir bærer av sykdommen.

 – Til tross for at skogflått er sjelden her nord, så bør man være observant og sjekke seg selv, barn og husdyr etter turer i skog og mark i områder med fast rådyrbestand. Rådyr er et ideelt vertsdyr for skogflått og kan gi grobunn for en større, lokal bestand av skogflått. Derfor er det viktig at både leger og dyrleger tar flåttbitt alvorlig også i Nord-Norge, understreker Nilssen.

Sykdommer fra flått

– De viktigste sykdommene som overføres med skogflått i Norge erborreliose eller Lyme borreliose. Sykdommen skyldes Borrelia-bakterien og kan medføre nedsatt allmenntilstand, leddplager, muskelsmerter og utslett. Noen kan også bli langvarig og alvorlig syke, men sykdommen kan behandles med penicillin.
– Et tegn på borreliasykdom kan være det ringformede hudutslettet Erythema migrans, som man vanligvis får 3 til 30 dager etter flåttbittet. Et annet tegn er hovne lymfeknuter nær bittstedet.
– Borreliosesykdom påvises ved at det gjøres funn av antistoffer mot sykdommen i blodet, men det tar tid før disse antistoffene utvikler seg. Derfor bør man vente i over én måned etter flåttbittet før man tar en slik blodprøve, ifølge flåttforsker og overlege Dag Hvidsten.
– Ikke alle flåtter er bærere av Borrelia-bakterien. Flåtten må først bli smittet av et vertsdyr før den selv kan overføre sykdommen til andre.
– Skogflåttencefalitt er en annen flåttbåren sykdom. Det er en slags hjernehinnebetennelse forårsaket av et virus som smitter gjennom flåttbitt, men det finnes vaksine mot denne sykdommen. Denne sykdommen finnes ikke i Nord-Norge. Den sees bare i Sør-Norge og særlig i Agderfylkene.
– Blodpiss er en annen sykdom som kan overføres via flått, men i all hovedsak er dette en sykdom som rammer storfe. Navnet, blodpiss, kommer av den røde urinen som sykdommen forårsaker.
– Anaplasmose eller sjodogg er en annen flåttbåren sykdom som i hovedsak rammer små- og storfe. Den gir blant annet høy feber og pustebesvær.
– Hunder kan også bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier, mens katter synes å være mindre utsatt for å bli syke.
Kilde: Arne C. Nilssen 2010: Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Ottar 1-2010
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Ingunn Bendiksen
Publisert: 22.07.14 00:00 Oppdatert: 19.06.14 12:52
Vi anbefaler