Vet lite om verdens mest tallrike dyr

Skal man forstå havets evne til å ta opp klimagassen CO₂, trenger man mer kunnskap om karbonkretsløpet. Og der er hoppekrepsen Oithona en av de mest ukjente brikkene. Camilla Svensen har nå fått stipend for lære Oithona bedre å kjenne.

Sojtaric, Maja
Publisert: 16.05.13 10:00 Oppdatert: 16.05.13 11:16

Hils på Oithona. Du har kanskje aldri sett den, men havet myldrer med hoppekreps som Oithona. Hvilken rolle den spiller i det globale karbonkretsløpet og hva den gjør med havets evne til å ta opp CO₂ fra atmosfæren er det ingen som vet. Foto: Camilla Svensen.

Oithona er ikke stor og myk som en isbjørn, har ikke blanke øyne som en selunge eller den spektakulære fremtoningen til en hval. Oithona er en hoppekreps som maksimalt kan bli en millimeter stor, men det den mangler i størrelse tar den igjen i mengde. Og betydning.

– Hoppekreps er de mest tallrike flercellede dyr på Jorda, og deres antall overgår til og med insektene. Selve grunnpilaren i havets næringsnett består av disse tallrike mikroorganismene som vi også kaller dyreplankton. Ikke bare danner plankton grunnlaget for livet i havet – de påvirker også store globale kretsløp som karbonkretsløpet, sier førsteamanuensis Camilla Svensen.

 

Svensen er forsker i marin og arktisk biologi ved UiT og har nylig mottatt Fulbright Arctic Chair - stipendet. Stipendet gir henne mulighet til å forske i syv måneder ved Scripps Institute of Oceanology (SIO) i San Diego, USA.

 – Jeg skal i samarbeid med Dr. Maria Vernet undersøke hvordan noen av de minste dyreplankton kan påvirke det marine næringsnettet ved å produsere oppløst karbon. En slik påvirkning har tidligere blitt vist for andre arter men meg bekjent har det ikke vært gjort for Oithona. Siden dette er en av de minste hoppekrepsene er det noen utfordringer knyttet til forskning på dyret. Jeg håper å få utviklet en metode på Scripps som kan brukes på Oithona.

Havets usynlige næringsnett
Forskernes forståelse av hvordan det marine økosystemet er bygget opp har endret seg drastisk i løpet av de siste 30 år. 

Havet dekker 75 % av jordoverflaten, og det pelagiske habitatet utgjør 1347 millioner km³.

Gitt at det er 1 hoppekreps per liter vil den totale populasjonen av hoppekreps være 1.35 x 1021

Altså 1350 000 000 000 000 000 000 hoppekreps!

Til sammenligning er antall stjerner i universet estimert til 1022 – 1024

– Tidligere snakket man om en linjeformet næringskjede bestående av  planteplankton, dyreplankton og fisk. Nå snakker man heller om komplekse mikrobielle nettverk hvor bakterier, alger og encellede dyreplankton påvirker hverandre. Her både produseres og forbrukes  oppløst organisk karbon, sier Svensen

Levende organismer, fra bakterier til hval, utnytter organisk karbon som energi. Men mens hval lever av karbon i form av fisk og plankton, suger bakterier til seg karbon i væskeform. Oppløst karbon er en viktig del av det globale karbonkretsløpet og et av de største lagrene av organisk karbon på jorda. 


– Sagt mindre vitenskapelig er bakterier en av få organismer som spiser med en skje i stedet for med gaffel. I havet er det først og fremst de som livnærer seg på oppløst karbon.

Spiller en rolle for havets CO₂-opptak

En stor kilde til oppløst karbon i havet er algene, altså planteplankton. I Svensens Fulbright - prosjekt skal hun undersøke om dyreplankton som Oithona også kan være betydningsfulle produsenter av oppløst karbon – og dermed også ha en sterkere kobling til havets mikrobielle næringsnett enn antatt.

Kanskje dette også kan være med på å forklare hvorfor Oithona er en av de mest tallrike og suksessfulle hoppekrepsene i havet, sier Svensen.

– Økt kunnskap om denusynlige delen av økosystemet i havet er viktig .Den er et viktig element i havets karbonkretsløp og spiller derfor en rolle for CO₂-  opptak fra atmosfæren. Den er utgjør også næringsgrunnlaget til høyere trofiske nivåer som fisk.

Satser på Arktis

Førsteamanuensis Camille Svensen. Foto: Bjørn Morten Litveit Hansen.

Arktis er i rask endring. Isutbredelsen var på nytt rekordlav i 2012. Temperaturøkning og smelting av havis vil kunne føre økosystemet i ulike retninger, og en av prognosene er økt bakterieproduksjon og økt betydning av mikrobielle næringsnett.


– I dette perspektivet vil mer kunnskap om Oithonas interaksjon med sine mikrobielle bofeller i havet være essensielt, understreker Svensen

Fordi det fortsatt er så mange ubesvarte spørsmål om livet i det arktiske hav, satser Fulbright-stiftelsen på forskning i Arktis, blant annet ved å gi utvalgte forskere et såkalt distinguished chair” stipend. Camilla Svensen støttes dermed med 100 000 NOK per måned i de syv måneder hun vil tilbringe på Scripps Institute of Oceanology.  

“Arctic Chair stipendet har til hensikt å styrke norsk kompetanse på nordområdeforskning, stimulere til norsk-amerikansk vitenskapelig samarbeid på området, og profilere det internasjonale forskningsmiljøet rundt UNIS på Svalbard. Fagområder for  stipendet er arktisk biologi, geologi, teknologi og geofysikk.” melder Fulbright Norge. 

Sojtaric, Maja
Publisert: 16.05.13 10:00 Oppdatert: 16.05.13 11:16
Vi anbefaler