"Klimaendinger, forstyrrelse og forurensing er en dårlig kombinasjon for isbjørn"
Magnus Andersen forsvarte 16.3 sin doktoravhandling ved BFE-fakultetet.
Avhandlingen viser at flere av isbjørnens egenskaper, som gjør den så godt tilpasset livet i Arktis, også er de som skaper problemer for isbjørnen i møte med menneskeskapte trusler.
Tittelen på avhandlingen er “Polar bears (Ursus maritimus) in the Barents Sea area: Population biology and linkages to sea ice change, human disturbance and pollution”. Avhandlingen baserer seg på 9 vitenskapelige artikler, publisert i løpet av de siste 12 årene og som omhandler ulike deler av isbjørnens biologi på Svalbard, samt studier av menneskeskapte trusler. Hovedmålsetningen var å beskrive hvordan isbjørnbestanden på Svalbard og i Barentshavet har utviklet seg etter at den ble fredet i 1973 for så å kunne vurdere hvordan biologien til isbjørnen kan bli påvirket av endringer i sjøisen, motorisert forstyrrelse og forurensning. Videre ble det diskutert hvordan den samlede effekten av trusler kan påvirke bestanden, og hvordan fremtidig forskning og overvåking bør ta hensyn til dette temaet.
 |
Foto: Rudi Caeyers
Norsk Polarinstitutt har studert koblingene mellom isbjørnens biologi og trusler som endringer i sjøis, forstyrrelse i form av motorisert ferdsel og forurensing for å kunne vurdere effekten av disse. Det har blitt benyttet en rekke ulike metoder i dette prosjektet, inkludert flytelling, satellitt-telemetri, adferdsstudie samt merking og prøvetaking av individer. Studien viser at bestanden i Barentshavområdet i dag teller om lag 2650 dyr (mellom 1900 og 3600), et tall som sannsynligvis er lavere enn det historiske maksimum. Isbjørnene går i hi i flere områder enn tidligere, og i dag benyttes hele Svalbard som hiområde, selv om det er flest hi i de østlige delene. De fleste viktige hiområder finnes i nærheten av områder med fastis (sjøis) om våren. Denne typen is er viktig for binner som kommer ut av hiene med små unger i begynnelsen av april, for her finner de ringsel. Det er på denne typen is mye av snøscootertrafikken på Svalbard foregår, og spesielt binner med unger lar seg lett skremme av denne typen trafikk, noe som kan medføre avbrutt jakt og fordriving til mindre gode jaktområde. Endinger i sjøisen påvirker både hvor isbjørnen finne hiplasser og hvor den kan jakte ringsel. Isbjørnen får i seg ulike typer forurensing gjennom sin diett, i hovedsak bestående av ringsel, storkobbe og grønlandssel. Kombinasjonen av ulike trusler mot isbjørnens biologi er spesielt bekymringsfull og et tema som bør få oppmerksomhet i fremtidig forskning og overvåking.
Komitéen:
Bedømmelseskomité:
-
Seniorforsker Erik W. Born, Greenland Institute of Natural Resources, Danmark (1. opponent)
-
Forsker Kristin L. Laidre, Polar Science Center, University of Washington, USA (2. opponent)
-
Professor Tore Haug, AMB (internt medlem og leder av komiteen)
Disputasen vil bli avholdt på engelsk.
Disputasen vil bli ledet av professor Lars Folkow, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
Kandidaten:
Magnus Andersen ble født i 1972 i Bodø og vokste opp på Hamar. Etter videregående skole studerte han biologi ved Universitetet i Bergen, og reiste i 1994 til Svalbard for å studere arktisk biologi ved Universitetsstudiene på Svalbard. Han flyttet så til Tromsø hvor han avsluttet hovedfaget i januar 1998. Deretter fikk han jobb ved Norsk Polarinstitutt hvor han siden har jobbet med sjøpattedyr. Hovedinteressen har vært økologien til isbjørn og effekten menneskelig aktivitet har på denne.
Navn: Magnus Andersen
Institusjon/institutt: Norsk Polarinstitutt
Telefonnummer/mobilnummer: 97 53 40 69
E-postadresse: Magnus.Andersen@npolar.no
Webadresse til prosjektet: http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html
