Identifiserte terrorofre i Algerie
 |
| Lars Uhlin-Hansen (t.h) sammen med et knippe av ID-gruppen samt deres sjåfør. Foto: Privat. |
Gjennom jobben som patolog og rettsmedisiner ved Det helsevitenskapelige fakultet og UNN har han utført obduksjoner og deltatt i identifikasjonsarbeid en rekke ganger. Blant annet etter terrorhandlingen på Utøya og etter tsunamien i Thailand. Nylig var han altså i Algerie.
– Jeg står overfor liv og død hver dag, og er trent på å takle det. Jeg blir veldig fokusert på at jeg skal gjøre en god jobb, svarer han på spørsmål om sin noe spesielle jobb, idet han kommer fra en obduksjon etter en brann i distriktet.
Les også: Døden som arbeidsdag
Ikke strømlinjeformet
Sammen med en tannlege og to krimteknikere fra Kripos dro han i begynnelsen av februar for å avløse den første ID-gruppen som bistod i Algerie. Uhlin-Hansen tilhører en nasjonal ID-gruppe i Norge som er ledet av Kripos. Han kan bli tilkalt hvor som helst og når som helst.
I forbindelse med katastrofer kalles fagpersoner sammen, og det opprettes et team. En typisk sammensetning av et team er to krimteknikere, en tannlege og en rettsmedisiner. Det hører riktignok med til sjeldenhetene at de bistår på fremmed jord.
– Ansvaret for etterforskningen er det alltid myndighetene i det aktuelle landet som har, men er det nordmenn som er involvert, tilbyr Norge bistand. I Algerie var myndighetene positive til å ta imot hjelp med identifiseringen. Vi bistod også når det gjaldt ofre fra andre land enn Norge.
Mye av tiden i hovedstaden Alger gikk til venting. Det var hit ofrene fra In Amenas først ble brakt.
– Det man opplever i mange land, er at ting ikke er strømlinjeformet. Det er mange byråkratiske hindre. Man kommer ned og har lyst til å komme i gang og gjøre nytte for seg, men da må man bare ha tålmodighet. Det er mye venting.
 |
| Lars Uhlin-Hansen. |
Tenner, fingre og DNA
Det var det også da han kom til Thailand i 2004. Den første uken gikk stort sett med til venting. Rundt ham på tempelplassene lå likene. Tusenvis.
– Det er klart det gjør inntrykk. Det har noe med omfanget å gjøre. Utøya gjorde også et enormt inntrykk. De var så unge, og det var en kriminell handling som lå bak. Da blir det verre.
Uhlin-Hansen forteller litt om arbeidsmetodene sine i slike situasjoner. I vestlige land brukes ikke visuell gjenkjenning når flere dør samtidig – slik man gjerne får det framstilt gjennom TV-ruta.
– Tannstatus, fingeravtrykk og DNA. Det er det vi i hovedsak bruker. De fleste innbyggere i vesteuropeiske land har vært til tannundersøkelser, og det er en god metode. Da får vi overført røntgenbilder av tennene. Tannleger er forpliktet til å ta vare på denne informasjonen. I land som Algerie er alle registrert med fingeravtrykk, så det er en bedre metode der.
Sist, men ikke minst, kan de ta DNA-prøver fra familiemedlemmer og sammenligne med den døde.
Les også: DNA-jubel i Tromsø
Obduksjoner
– Vi gjør også som regel en full obduksjon, og da ser vi etter andre kjennetegn. Kanskje hadde vedkommende et arr, ei tatovering eller han eller hun hadde fjerna blindtarmen en gang. Slike tegn alene gir imidlertid ikke grunnlag for sikker identifikasjon, men regnes som tilleggskriterier. Minst to kriterier må være til stede for en sikker identifikasjon.
Som regel er hensikten med obduksjonen todelt. Man skal fastslå identiteten, men også finne dødsårsaken.
At Uhlin-Hansen havnet i dette yrket var ikke tilfeldig. Han fikk interesse for faget da han begynte med patologi. Systematisk har han tilegnet seg kunnskap om faget, dels gjennom kurs og dels gjennom praktisk opplæring flere steder i verden.
– Du som har sett så mye, hvilke tanker gjør du deg om livet og døden?
– At livet er skjørt, trenger man ikke å være patolog for å skjønne, avslutter Uhlin-Hansen.
