Gjennombrudd for forskning om lauvmarkangrep
Bjørkeskogen i Norge blir med mellomrom angrepet av bjørkemålerlarver, også kjent som lauvmark, som spiser opp bladene. Ny forskning viser at angrepene ruller i bølger fra sørøst i Europa mot Vest-Europa, inklusive Norge, ca. hvert 10. år. Hele 22 forskere fra 17 europeiske land har bidratt til å samle de epokegjørende funn på tvers av landegrensene i Europa.
 |
| Liten høstmålerlarve (Operophtera brumata). Foto: Arne C. Nilssen, TMU. |
- Når det er utbrudd, er mengden av larver så stor at bjørkeløvet kan bli helt oppspist, og i noen tilfeller kan bjørka bli drept over store områder, forteller professor Arne C. Nilssen fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet. Man vet fra tidligere at utbruddene kom igjen med 9 – 10 års mellomrom.
Forskerne har nå studert utbruddene hos liten høstmåler (Operophtera brumata) som forekommer over det meste av Europa. I nord er bjørka hovedverten, men lenger sør går den på mange andre treslag som frukttrær og eik.
- På grunn av skadene den gjør, er utbruddene blitt overvåket og registrert i mange årtier, og vi har tatt for oss mønstret i utbruddene fra 1949 til 2009 over hele utbredelsesområdet for arten i Europa, uttaler Nilssen. Mange har bidratt med data, og forskningen vekker stor oppsikt i fagmiljøet som regner det for en epokegjørende oppdagelse.
- Hva er det som er så oppsiktsvekkende? Jo, utbruddene starter i øst og brer seg vestnordvest, over en strekning på ca. 3000 km, men stopper når ”bølgen” treffer Atlanterkysten, forklarer Arne C. Nilssen. Så starter den på nytt helt øst i Europa. Det innebærer at det tar ca. 10 år mellom hver ”bølge” treffer det samme området. Dette skjedde i alle fem tiår fra 1949 til 2009. ”Bølgen” hadde gjennomsnittlig en fart på 330 km/år.
- Hvordan kan dette forklares? Er det selve insektet som sprer seg? - Hunnene hos liten høstmåler har bare vingestumper og kan ikke fly og dermed ikke spre seg flere hundre km pr. år, sier insektforskeren. Nyklekte larver kan riktignok fraktes noen hundre meter med vinden ved hjelp av en silketråd som de lager, men det er begrenset i forhold til hastigheten på ”bølgen”.
Årsaken til at et utbrudd temmelig brått stanser i et område, er at bjørka (eller et annet treslag) etter et stort angrep begynner å produsere antibeitestoffer i bladene. Bladene har altså en forsvarsmekanisme som ligner på immunforsvaret hos dyr, og det gjør at bladene blir nærmest uspiselige i flere år etter et utbrudd. Etter slike utbrudd kan det være nærmest umulig å finne målerlarver.
Etter noen år uten angrep begynner treet å ”slappe av” og kan tillate seg å stoppe produksjonen av slike antibeitestoffer. De få overlevende individene av målerne oppformerer seg år for år, og det resulterer i et nytt utbrudd (toppår) etter 10 år.
-Det er ikke tilfeldig når ”bølgen” stort sett går mot vestnordvest, legger Nilssen til. Bølgen kan bare gå én retning. Den kan ikke gå mot et område der det nettopp har vært store angrep, for der er bladene fulle av antibeitestoffer. Det vil derfor bare oppstå utbrudd i en retning der det er lenge siden det forrige gang var utbrudd. Det er altså mot vestnordvest, men det var også eksempler på lokale variasjoner i retningen når ”bølgen” støtte på fjellkjeder og havinnbuktninger, avslutter Nilssen.
Kontaktperson: Professor Arne C. Nilssen, Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Telefon 77 74 50 12, mobil 957 03 920 eller e-post: arnec.nilssen@uit.no
Les mer på Bølger av lauvmarkangrep ruller over Europa hvert 10.år
