Dyrelivet på Svalbard under klimapisken

Mildere vintre gjør det ikke mer levelig for dyrelivet på Svalbard, tvert i mot. I stedet for snø kommer regn, som fryser til is på bakken og danner et skjold mot vegetasjonen dyrene lever av.

Publisert: 18.01.13 13:00 Oppdatert: 21.01.13 13:11

Svalbardreven er et av landpattedyrene på Svalbard som blir påvirket av klimiaendringene, viser ny forskning. Foto: Jason Roberts.

Tekst: Helge Markusson, Framsenteret 

I to nye studier publisert i tidsskriftene Biology Letters og Science har en gruppe forskere fra Framsenteret i Tromsø - i samarbeid med kolleger fra Trondheim, Oslo, Ås og Aberdeen - nå vist hvordan hele dyresamfunnet på Svalbard så å si er under pisken av vinterklimaet på Svalbard. Selve piskesnerten er mildværsperioder med nedbør i form av regn på vinteren. Når slike episoder opptrer får bestandene av de tre planteeterne i dyresamfunnet - rypa, reinen og markmusa - en knekk som er proporsjonal med nedbørsmengden. Årsaken er at regnet fryser til is på bakken og danner et skjold mot vegetasjonen på tundraen som disse artene lever av.

Hardføre

På øygruppa er det kun fire varmblodige dyrearter som overvintrer på den høyarktiske tundraen. Dette hardføre dyresamfunnet består av de to stedegne underartene Svalbardrein og Svalbardrype, østmarkmus som har fulgt med russerne til Svalbard, og det allestedsnærværende arktiske rovdyret fjellreven. Og med manglende tilgang på næring følger både øket vinterdødelighet og dårligere ungeproduksjon på våren. Mens bestandsknekkene hos de tre planteeterne kommer helt synkront og i takt med regnværsvintrene, kommer nedgangen i fjellrevbestanden med et års forsinkelse.

Forskerne mener at dette i hovedsak skyldes redusert tilgang på kadavre av rein som er en viktig matkilde for fjellreven særlig om vinteren. Stor dødelighet av rein én vinter etterfølges som regel av mindre dødelighet og færre kadavre neste vinter fordi svake dyr har blitt luket ut av bestanden.

Kraftig klimaeffekter i et enkelt økosystem

– Det at nedising av tundraen påvirker enkelte arktiske dyrearter er også kjent fra tidligere studier. Det nye resultatet er hvor likt hele samfunnet av varmblodige dyr som overvintrer på tundraen blir påvirket av vinterklimaet.

– Det at dyrearter med så vidt forskjellig kroppsstørrelse, mobilitet, levealder og reproduksjon reagerte nærmest identisk på regnværsepisodene overrasket oss, sier forsker Audun Stien fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø. Han sto for analysene av sammenhengen mellom størrelsen på musebestanden og kalveproduksjonen hos rein i artikkelen som ble publisert i Biology Letters (se figur).

Figur. Opp og ned samtidig. Antallet østmarkmus og kalv per reinsimle svinger i takt med mengden regn som faller på vinteren på Nordenskjold Land på Svalbard.

– Den svært tydelige sammenhengen skyldes trolig at denne type klimapåvirkning opptrer spesielt kraftig og hyppig på Svalbard og at det enkle, høyarktiske økosystemet der styres av noen få viktige sammenhenger, mener Stien.

Verdien av langsiktig overvåkning

Forsker ved Norsk Polarinstitutt Eva Fuglei har ansvaret for å drive overvåkningen av Svalbardrype og fjellrev som gav data til Science-publikasjonen. Hun sier at studiene viser verdien av å satse på langsiktig overvåkning. - Spesielt viktig er det at flere arter overvåkes med vitenskapelig robuste metoder på samme tid og sted for å kunne dokumentere slike sammenhenger. Godt samarbeid mellom forskergrupper med ulik kompetanse er også viktig, sier Fuglei. Science-studiet ble til i samarbeid mellom Framsenterforskere og økologer og statistikere fra NTNU med postdoktor Brage B. Hansen i spissen.

KOAT - Klimaøkologisk observasjonssystem for Arktisk Tundra

Framsenteret har nettopp lansert en omfattende vitenskapsplan for et Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktis Tundra (KOAT). KOAT skal utvide overvåkningen tundraøkosystemet på Svalbard til å omfatte alle ledd i næringskjedene - fra planter til rovdyr. Et tilsvarende system skal etableres for lavarktisk tundra på Varangerhalvøya. Lederen av KOAT, professor Rolf A. Ims ved Universitetet i Tromsø, påpeker at de nye studiene fra Svalbard viser at analyser som på en systematisk måte kombinerer ulike overvåkningsserier gir ny innsikt om effekten av klimavariasjon.

– Nå er det likevel nødvendig å intensivere og utvide målingene i økosystemene på grunn av den dramatiske temperaturøkningen som forventes i Arktis. Klimaendringene kan raskt gi såpass annerledes forhold på tundraen at gårsdagens data og innsikt ikke vil gi grunnlag for holdbare forutsigelser om morgensdagens tilstand i de arktiske økosystemene, sier Ims.

Referanser:

Hansen: m.fl.: Climate Events Synchronize the Dynamics of a Resident Vertebrate Community in the High ArcticScience 18 January 2013: Vol. 339 no. 6117 pp. 313-315, doi: 10.1126/science.1226766.

Stien m.fl.: Congruent responses to weather variability in high arctic herbivoresBiology Letters 23 December 2012 vol. 8 no. 6 1002-1005, doi: 10.1098/rsbl.2012.0764.

Vi anbefaler