Feiret 100-årsjubileum med draktparade og foredrag
 |
| Under arrangementet fikk publikum også et innblikk i bekledning. Alle foto: Renate Alsén Øvergård. |
Maratonet bestod av 23 foredrag som speilet et mangfold av hva sykepleierne er opptatt av. Fra støtte til nybakte foreldre, sykepleie og teknologi, til oppfølging av pasienter etter intensivopphold, for å nevne noe. Foredragene var allmennrettet og arrangørene ønsket å vise fram det mangfold av spennende fag – og forskningsprosjekt som foregår i Tromsø.
– Vi er genuint opptatt av sykepleieforskning og utviklingsarbeid. Derfor har vi med oss mange foredragsholdere både fra universitetet, sykehuset og kommunen. Det er mye interessant og viktig kunnskap som vi hadde lyst å formidle til folk. Derfor har forelesningene vært enkelt utformet og på 12 minutter hver, sa Sissel Lisa Storli, forskningsgruppeleder for forskningsgruppa “Pasientnær sykepleieforskning” ved Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet. Det var de som stod for lørdagens arrangement som fant sted i Tromsø sentrum.
Blant annet holdt hun selv foredrag om dagboktilbudet på intensivavdelingen.
Dagbok til intensivpasienter
 |
|
Det var mange spennende foredrag under arrangementet. Førsteamanuensis ved UiT, Sissel Lisa Storli, fortalte om dagboktilbudet ved intensiven ved UNN. |
– Jeg undret meg mange ganger over hva pasientene tok med seg videre i livet fra den tiden de var innlagt på intensiven. Man sanser jo både lyder og lukter. Hvordan blir det man sanser forståelig for pasienten? spurte Storli, som tok ph.d-grad om emnet.
Hun forteller at mange sliter ofte med kaotiske minner om at de har kjempet for livet eller vært i fare.
– Pasientene søker etter å forstå det de har vært med på. Noen får angst, mareritt eller uro i kroppen etter et opphold på intensiven.
Derfor har de innført dagbok som pasienten kan få etterpå. Her limer de inn bilder og skriver om hva som skjer rundt dem, og dagboken rettes direkte inn på pasienten i senga. Dette har hjulpet mange.
– Det er gjort massiv forskning på at dette er aktiv helsehjelp, og nå er det laget nasjonale anbefalinger på å lage dagbok, fortalte Storli.
Demens og smerter
Avdelingssykepleier i Karlsøy kommune, Marit Sørensen, holdt foredraget “Han leita etter kona, og det gjorde vondt, kanskje meir enn smertan i knean”. Her tok hun for seg demens og smerter, og om hvordan man kan fange opp tegn på smerter hos personer som mer eller mindre har mistet sitt språk.
– Dette er ei utfordring. Man må følge med på om de forandrer adferd, om de forandrer sittestillinger eller om de plutselig blir sittende mer i ro enn vanlig. Derfor er det viktig at man kjenner til pasienten over tid for å fange opp dette, oppfordret hun.
Sørensen la også vekt på å bruke pårørende ved innleggelse.
– De kan fortelle vedkommendes sykehistorie på en mer utfyllende måte enn epikriser og journaler.
– Og så må vi huske at det kanskje ikke alltid er smerter som plager dem mest, men en lengsel etter livet som var. Eller angst for å leve blant fremmede i et sykehjem. Da har personen dobbelt opp med smerter. Både en fysisk smerte og en psykisk smerte. Lindring er derfor ikke bare medikamenter, men også et varmt bad eller ei trygg seng å ligge i, minnet hun om.
Underernæring blant eldre
Sykekepleier i Tromsø kommune, Birgitte Forsaa, tok for seg forebygging og behandling av underernæring i hjemmetjenesten.
– Underernæring er et stort problem blant eldre. Det koster samfunnet mange penger, i tillegg til de negative konsekvensene dette får for den som er underernært. Blant annet har underernærte pasienter tre ganger så stor liggetid i institusjon som velernærte pasienter, sa hun.
Derfor valgte de å igangsette små tiltak i hjemmetjenesten som blant annet inneholdt veiledning til pårørende og brukere, utbytting av lettprodukter og hjelp med inntak av mat og handling. Etter tre måneder kunne de allerede vise til forbedringer.
– Det var ingen revolusjonerende tiltak. Det var vanlig sykepleie, sa Forsaa.
Drakter gjennom historien
 |
| Et knippe av draktene opp gjennom historien. |
I tillegg til mange inspirerende foredrag var det draktparade med sykepleieruniformer gjennom tidende.
Åshild Fause stilte i forstanderinne- drakten som ble brukt fram til 1969.
– Den bruker jeg fortsatt når jeg underviser studenter på første året. Vi fikk denne uniformen av den siste forstanderinnen på sykehuset, forteller hun.
I tillegg til gamle uniformer var det en del nye innslag. Blant bekledning fra 80-tallet da det var på mote å pynte opp uniformen med tilhørende fargerike strømpebukser og gjerne smykker.
– I dag har vi tatt tilbake verdien av det ordentlige hvor hygienen og estetikk er sentral i helsetjenesten, sier Storli.
De små var også inkludert i feiringen. Flere sykepleierstudenter stilte mer enn gjerne opp med bamsesykehus og lese- og tegnekrok. I tråd med at dette var et omsorgssykehus ble bamse holdt i handa mens han fikk pleie.
Tilsammen anslås det at 150 personer sammenlagt med foredragsholderne besøkte arrangementet 1. desember.
 |
| Sandra Mack Kreyseth hadde tatt med barna Tora og Magnus på bamsesykehus. Sykepleiestudent Ann-Hilde Teigen sørget for at Bamse fikk god pleie. |
 |
| På 80-tallet var det mote å pynte opp sykepleieruniformen. Gjerne med røde strømpebukser. |
 |
| På 90-tallet var det mer ledig påkledning enn i dag. |
 |
| Helt til høyre ser vi Florence Nightingale. Røde Kors uniformen var også representert under draktparaden. |
 |
| Dagens sykepleiere. I Tromsø ble de første mannlige sykepleierne tatt opp på slutten av 60-tallet. De siste årene har antallet mannlige studenter ligget på 7-10 prosent. |
