– Pasienter styres etter organmodellen
 |
| Professor II ved Det helsevitenskapelige fakultet, Mads Gilbert. Foto: Torbein Kvil Gamst. |
Hvis en familie skulle havne på sykehus etter en trafikkulykke, kan de risikere å bli spredd rundt på flere avdelinger.
Det skjer fordi norske sykehus fortsatt er organisert etter organskade-modellen. Beinbrudd dit, og hodeskader hit. Slik risikerer familiemedlemmer å bli liggende uten kontakt - inntil de klarer å stavre seg gjennom korridorene for å besøke hverandre, skriver Stavanger Aftenblad.
«Hvordan kan vi overleve den uendelige smerten med vettet i behold og menneskeligheten intakt?», var tittelen på foredraget til professoren ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Han startet foredraget sitt med de store tragediene der det rulles ut et stort kriseapparat.
– Men vi klarer ikke å anvende det samme opplegget rundt «hverdagsulykkene» selv om sorgen, smerten og savnet er det samme for dem som blir igjen - og for dem som overlevde.
Hverdagsulykkene
– Vi skal alle skal dø, og at alle skal miste sine kjære - men den brå døden er en brutal krise. Vi leger og helsepersonell må ikke gjøre situasjonen enda vanskeligere gjennom våre handlinger. Vi må ikke oppføre oss som om vi jobber på et bilverksted i møte med tragedien, sa Gilbert.
Hvert eneste år rammes rundt 25.000 mennesker av slag og hjerteinfarkt. Omkring 2000 opplever plutselig hjertestans. Like mange, rundt 2000, dør i plutselige ulykker hvert eneste år. Alt dette er smertefulle kriser for dem som rammes.
– Før, i gamle dager, skjedde 90 prosent av dødsfallene hjemme med familien rundt sengene. I dag er det omvendt. 90 prosent skjer på sykehus og institusjoner. Det er likevel familien som eier og skal eie, situasjonen. Vi må ikke nekte dem å ta styring ved henvisning til besøkstider og meningsløse sykehusregler, sier han ifølge Stavanger Aftenblad.
Gilbert mener sykehusenes oppgave er å legge til rette for god informasjon og egenmestring. Det sosiale støttenettverket rundt de pårørende må aktiveres så snart som overhode mulig. Familier må ikke splittes, og forholdene på sykehuset må legges slik til rette at barn kan være med på alle livets aktualiteter.
– På akuttmottaket og Intensiv ved UNN Tromsø har de blant annet en egen aktivitetskasse med blant annet tegnesaker og fotokamera. Jeg oppfordrer alltid barna til å ta bilder. Det hjelper dem seinere når inntrykkene skal bearbeides.
– Se barna i systemet
For noen år siden fikk Akuttavdelinga i Tromsø melding om en alvorlig kollisjon. En familie på fem; mor, far og tre barn i alderen fra to til 12 år, var på vei inn med alvorlige skader.
– Vi bestemte oss tidlig. Vi ville ikke skille dem fra hverandre. Mor var bevisstløs, toåringen hadde en svær flenge i hodet. Vi plasserer mor og minstemann på samme rom etter å ha stabilisert situasjonen. De to eldste søsknene på et annet rom med sengene tett inntil hverandre. De ligger og holder hverandre i hendene. Etter ei stund triller vi far inn til dem. Til slutt blir hele familien samlet på ett rom.
Mads Gilbert ser tydelige tegn på at slike «myke» verdier står for fall i kampen mot tellekanter og økonomiske resultatet etter at sykehusreformen ble innført, ifølge Stavanger Aftenblad.
Les også: Mads Gilbert fikk UiTs formidlingspris
