Kroppen forstår ikke at den er trøtt i mørketida
Mørketida, med sitt lite varierende lysforhold, gjør så kroppen ikke skjønner når den skal bli trøtt.
 |
| Folk i Nord-Norge sover ikke mer i mørketida enn folk i Sør-Norge. Foto: www.colourbox.com |
– Når det er nesten mørkt hele tiden, blir vi ikke søvnige på samme tid av døgnet. Men skole og jobb tvinger oss opp, og da blir vi trøtte og får mindre energi, sier Vidje Hansen, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet (UiT), til Gjengangeren.
Han forteller at studier i Tromsø viser at rundt 30 prosent av den voksne befolkningen har problemer med å sovne vinterstid. Årsaken er at mennesker har flere indre “biologiske klokker” som er med på å regulere stoffer til blodet.
Trøtt av melatonin
Et slikt stoff er det lett søvndyssende hormonet melatonin. Hormonet skilles ut fra en kjertel, kalt konglekjertelen, på undersiden av hjernen. Når sterkt lys treffer øyets netthinne, sendes nerveimpulser til konglekjertelen, som dermed roer ned utskillelsen av melatonin. Når det blir mørkt, øker utskillelsen.
– Når det er mindre variasjon i lys, blir det mindre variasjon i melatonin i blodet. Da blir det vanskeligere for kroppen å forstå når det er på tide å være trøtt, sier Hansen til avisa. Og legger til at folk i Nord-Norge ikke sover mer i mørketiden enn folk i Sør-Norge.
– Den biologiske klokka går “av skinnene”, og vi blir ikke naturlig trette om kvelden. I stedet blir mange liggende våkne i sengen, eller blir sittende lenge oppe, sier han.
Les også: Gir vinterdepresjonen en knekk
Sol til studentene
Han var derfor inne på noe, rektoren i Tromsø som allerede i 1925 åpnet et såkalt lysbad med høyfjellssol for elevene. Rektor Lars Aas Stav, ved Tromsø offentlige skole for den høiere almendannelse, ville at elevene skulle få bukt med søvnproblemene, som han satte i sammenheng med mangel på lys. Det Stav ikke hadde kjennskap til, var at lyset må falle inn gjennom øynene for å påvirke melatoninproduksjonen. Utstyrt med mørke beskyttelsesbriller fikk elevene derfor neppe noe særlig utbytte av lysbadet.
Ikke vinterdepresjon
Professor Vidje Hansen er blant dem som synes det blir feil å snakke om vinterdepresjon, og mener vinterproblemene fortrinnsvis handler om søvnproblemer og energitap. Nordlendingenes humør svinger oftere i takt med været, mener han.
Det finnes med andre ord flere måter å definere vinterubehaget på.
Tromsø-rektoren som åpnet et lysbad for elevene i 1924, tok med hell også initiativ til en “mørketidstimeplan” i 1934. Skolen startet en halvtime senere, og timene ble kortet ned til 30 minutter. Elevene presterte godt, og ordningen fortsatte inn i 1970-tallet. Rektoren tok altså konsekvensen av skolens beliggenhet i “Mørketids-Norge” nærmere 70 grader nord.
